Yann Arthus-Bertrand fanger en sårbar jordklode i vidvinkel

Jeg har stor påvirkning på planeten ved at jeg reiser hit med fly. Jeg slapp ut ni tonn med CO2 i atmosfæren. Det er vekten av to elefanter. Jeg kom hit for å snakke om økologi. Og jeg slapp ut like mye CO2 som en franskmann i løpet av et helt år. Så hva må jeg gjøre? Jeg må drepe en franskmann når jeg kommer hjem igjen. (Latter) Jeg må nok ta karbonkvoten på en annen måte, slik jeg gjør hver gang. (Latter)

Arbeidet mitt går helt helt enkelt ut på å vise hvilken innvirkning vi har på planeten vår. Jeg kommer til å vise dere noen eksempler på de seneste bildene jeg har tatt i løpet av fjoråret.

Alberta, oljesand, masse forurensing. Dere kjenner problemet, vi vil ikke tro på det vi allerede vet. I Alberta jobber folk uten stans, 24 timer sju dager i uka, for å hente ut så mye olje som de kan. Vi vet oljen kommer til å ta slutt. Oljesand er ikke en langsiktig løsning. Men vi forbruker hvert år tre ganger så mye olje som vi oppdager. Vi vil ikke tro på det vi allerede vet. Benektelse.

Korallrev i Ny-Caledonia. 100 prosent av korallen kan være utslettet før 2050 på grunn av global oppvarming. Som dere vet er koraller veldig følsomme overfor temperaturendring, og er svært viktige for artsmangfold i havet.

Nordpolen. Jeg tok dette bildet i fjor sommer. Det ville vært umulig å ta dette bildet for 15 år siden. Nå har det åpnet seg en ny passasje mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Tykkelsen på isen i Arktis har blitt redusert med mer enn 40 prosent siden 1960.

Kilimanjaro har fått et nytt ansikt uten is. Sørgelig bilde. Det mistet 80 prosent av isen. I følge forskere vil om 100 år fjellbreen være helt borte. Isbreer er veldig viktige for livet på jorda. Som Al Gore har fortalt dere, er det to milliarder mennesker som lever på vann fra isbreen i Himalaya.

Fiskerne vender tilbake. En femtedel av menneskeheten er helt avhengige av fisk for å overleve. I dag er 70 prosent av fiskebestanden overbeskattet. I følge FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) hvis vi ikke forandrer vårt system for fiske vil hovedressursene i havet være borte innen 2015. Vi vil ikke tro på det vi allerede vet.

Et vakkert bilde, av [utydelig] i Afrika. Ett av seks mennesker i verden har ikke nok å spise. Én milliard mennesker har ikke nok å spise. Mange steder i Afrika er mais en av hovedbestanddelene i maten. Her i Amerika blir 90 prosent av maisen som dyrkes brukt som dyrefor eller for å produsere olje.

Palmeplantasje i Borneo. Hvert år mister vi 130.000 kvadratkilometer i avskoging.

Flyktningleir i Darfur. I dag har vi 20 millioner flyktninger i verden. I følge FN snakker vi om 250 millioner flyktninger i 2050.

Jeg stiller alltid ut bildene mine på gaten. Vi har allerede hatt 100 utstillinger i byer. Men hvordan skal vi forstå verden uten å høre etter hva folk selv har å si? Landskap var ikke nok. Det var tydelig at jeg måtte gjøre noe mer. Jeg lanserte et prosjekt med navn "Seks Milliarder Andre" Jeg sendte seks kameramenn jorden rundt for å stille det samme spørsmålet, det samme avgjørende spørsmålet, om livet. Vi har gjennomført fem tusen intervjuer. Jeg vil vise dere dette.

Mann: Det vakreste som har hendt meg i livet? Det er når min far sa til meg: "Her, jeg gir deg denne kvinnen til din forlovede."

Kvinne: Kjærlighet? Kjærlighet er fint om du kan få det.

Andre mann: Romeo og Juliet, Sassi og Panno, Dodi og Diana, Heer og Ranjha, dette er kjærlighet! (Tredje mann: Min største frykt er ...)

Kvinne: Du spør et vanskelig spørsmål.

Fjerde mann: Jeg lever lykkelig for hva er alternativet?

Femte mann: Det første jeg husker ... (Sjette mann: Det er hvordan jeg lærte meg, gjennom min mor,) Femte mann: ...fra min barndom, (Sjette mann: at du skal respektere mennesker.) Femte mann: vi hadde det gøy, syklet. (Sjette mann: Jeg vil aldri glemme de ordene.)

Syvende mann: Vi fant på historier, vi fløy rundt jorden, alt fra loftet vårt.

Åttende mann: Jeg fikk meg en god latter i dag. Niende mann: Du skjønner, familie er ... forferdelig.

10.mann: I ordet liv har du livet.

11.mann: Hvem er jeg? Er ikke det det største spørsmålet?

12.mann: Hvis jeg skulle reist tilbake til Irak og snakket med folk der, ville jeg måttet bøye meg ned og kysse føttene deres. Akkurat som den kvinnen prøvde å kysse mine føtter da vi tok sønnene hennes. Jeg føler skam. Og jeg føler meg ydmyk av deres styrke. Og jeg vil for alltid føle et behov for å erstatte Iraks tap.

Andre kvinne: Far, Mor, jeg vokste opp. Du trenger ikke bekymre deg for meg. Pappa trenger ikke å gå på jobb. Min familie ... Hva kan jeg si? For øyeblikket, er familien min ganske fattig, livet mitt her i Shenzhen er bare for å vise ovenfor meg selv at jeg kan tjene bedre og la mine foreldre forbli og ha noe å leve av. Jeg vil ikke at de skal tilbringe hele livet i fattigdom. Hvis jeg en dag kan utrette noe, vil jeg si takk til mamma og pappa. Takk. Takk for at dere har fødd meg og oppfostret meg, og for at dere har gjort livet mitt til hva det er i dag. Takk.

13.mann: Etter å ha sittet sju år i rullestol, har jeg gjort mer i livet i en stol en ute av stolen. Jeg surfer fortsatt. Jeg seiler verden rundt. Jeg fridykker. Etter at mange sa jeg ikke kunne gjøre det. Og jeg tror det kommer fra en tilkobling til naturen, en tilkobling til livsenergien. For vi er alle handikappede på en eller annen måte her på planeten. Åndelig, mentalt eller fysisk. Jeg fikk den enkleste.

14.mann: La oss si at du og jeg liker hverandre. Du kommer fra et annet sted. Du kjenner meg ikke. Jeg kjenner ikke deg. Vi snakker uten å lyve. Om jeg liker deg gir jeg deg en ku og flere andre ting, og vi blir venner. Hvordan kan vi klare oss helt alene?

(Applaus)

YAB: Dere kan også gå til nettstedet. Og svare på spørsmålene. 40 avgjørende spørsmål.

Nå vil jeg fortelle dere litt om kinofilmen min. I løpet av de siste tre årene har jeg filmet jordkloden for denne filmen. Tittelen på filmen er "Home" (Hjem) "Maison." (Hjem) Den handler om planetens tilstand. Det er en fantastisk historie om livet på Jorden. Jeg er veldig stolt av å her kunne vise dere en forsmak.

Video: Jorden er fire og en halv millarder år gammel. Disse plantene, flere hunder millioner år gamle. Og vi mennesker har gått oppreist i bare 200.000 år Vi har klart å tilpasse oss. Og har erobret hele planeten. I generasjoner har vi oppfostret barna våre, ikke helt ulikt millioner av andre arter som lever ved siden av oss. De siste 30 årene har jeg observert jorden og dens beboere fra høyt oppe i luften. Livet vårt er avhengig av planetens helse. Vi er trenger vann, skoger, ørkener, hav. Fiske, husdyravl, jordbruk er fremdeles verdens fremste yrker. Og det som binder oss sammen er mye større enn det som skiller oss fra hverandre. Alle deler vi det samme behov for jordas gaver. Det samme ønsket om å bli noe større enn oss selv, og bli bedre. Og likevel fortsetter vi å bygge murer for å holde oss adskilt fra hverandre.

I dag er vår viktigste kamp å beskytte planetens naturlige ressurser. I løpet av mindre enn 50 år har vi forandret planeten mer dyptgripende enn i hele menneskehetens historie. Halvparten av verdens skoger her forsvunnet. Vannsressursene tappes ned. Intensivt jordbruk utarmer jordsmonnet. Energikildene våre er ikke bærekraftige. Klimaet forandrer seg. Vi setter oss selv i fare. Vi prøver bare å forbedre levekårene våre. Men forskjellen mellom fattige og rike bare øker. Vi har ennå ikke forstått at vi beveger oss mye raskere enn hva planeten kan bære. Vi vet at løsninger er tilgjengelige allerede i dag. Vi har alle makten til å endre denne utviklingen til det bedre. Så hva venter vi på? (Applaus)

YAB: Luc Besson er produsent for filmen. Men det er ikke en vanlig kinofilm. Filmen kommer til å bli distribuert gratis. Filmen har ingen copyright. Fra og med 5. juni miljøvern-dagen, kan alle laste ned filmen via Internett. Filmen tilbys gratis til distributører for TV og kinoforestillinger for å vises 5. juni. Det er ingen profitt med denne filmen. Den er også tilgjengelig for skoler, byer, organisasjoner og deg.

Vi må begynne å tro på det vi allerede vet. La meg fortelle dere noe. Det er for sent å være pessimist. Alt for sent. Vi er alle en del av løsningen. For å avslutte, vil jeg gjerne ønske velkommen den fire tusen sju hundrede babyen som er blitt født siden dette foredraget startet. Merci beaucoup. Jeg er glad i dere. (Applaus)