William Li: Kan vi spise for å sulte kreft?

God ettermiddag Det er en medisinsk revolusjon på gang overalt rundt oss, og det er en revolusjon som kommer til å hjelpe oss å overvinne noen av samfunnets mest fryktede sykdommer, inkludert kreft. Og denne revolusjonen heter 'angiogenestesi' og den er basert på prosessen kroppene våre bruker for å gro blodkar.

Så hvorfor skulle vi bry oss om blodkar? Vel, menneskekroppen er bokstavlig talt proppfull av dem, Omtrent 96 500 km i en gjennomsnittlig voksen. Lagt ende til ende ville de formet en linje som kunne nå rundt jorden to ganger. De minste blodkarene kalles kapillarer. Vi har 19 milliarder av dem i kroppene våre Og disse kapillarer er bærere av liv og, som jeg kommer til å vise dere, kan de også være bærere av død. Se, den utrolige tingen med blodkar er at de har en evne til å tilpasse seg hvilket som helst miljø de vokser i. For eksempel, i leveren former de kanaler for å avgifte blodet. I lungene dekker de luftblærer for utveksling av gasser. i musklene former de spiraler så musklene kan trekke seg sammen uten å kutte blodsirkulasjonen. Og i nervene ligger de langsmed, som strømkabler og holder nervene i live. Og vi utvikler de fleste av disse blodkarene mens vi fortsatt er inne i livmoren. Og hva det betyr er at som voksne, vokser blodkarene vanligvis ikke, bortsett fra i noen få spesielle tilfeller. Hos kvinner vokser blodkar hver måned for å bygge livmorens vegger. Under graviditet former de morkaken som forbinder mor og baby. Og etter skader må blodkar faktisk vokse under sårskorpen for å hele et sår. Og dette er hvordan det faktisk ser ut. Hundrevis av blodkar som alle vokser mot sentrum av såret.

Så kroppen har evnen til å regulere mengden blodkar som er tilstede til enhver tid. Og den gjør dette gjennom et komplisert og elegant system bestående av sjekking og balansering, stimulanter og hemmere av angiogenestesi slik at når vi trenger en kort voksespurt av blodkar, kan kroppen klare dette ved å frigi stimulanter, proteiner kallet angiogenetiske faktorer som fungerer som naturlig gjødsel og stimulerer veksten til nye blodkar. Og når disse overflødige blodkar ikke lenger trenges, beskjærer kroppen dem tilbake til originalnivået ved å bruke naturlig fremkommende hemmere av angiogenestesi. Det er også andre situasjoner hvor vi starter under normalnivået, og vi har bruk for å produsere blodkar bare for å komme tilbake til normale nivåer. For eksempel etter en skade. Og kroppen kan også klare dette, men kun til normalnivået, det bestemte punktet.

Men hva vi nå vet er at for en mengde sykdommer er det defekter i systemet, hvor kroppen ikke kan beskjære overflødige blodkar eller ikke klarer å produsere nok nye blodkar på riktig sted, til riktig tid. Og i disse situasjoner er angiogenestesi ute av balanse. Og når angiogenestesi er ute av balanse forekommer en myriade av sykdommer. For eksempel utilstrekkelig angiogenestesi, ikke nok blodkar, fører til sår som ikke heler, hjerteinfarkt, ben uten blodsirkulasjon, dødsfall på grunn av hjerneslag, nerveskade. Og på den andre siden har vi overdreven angiogenestesi, for mange blodkar, fremmer sykdom. Og vi ser dette i kreft, blindhet, gikt, overvekt, Alzheimer's. Sammenlagt er det mer enn 70 større sykdommer som påvirker over én milliard mennesker over hele verden, som på overflaten virker helt forskjellige, men som faktisk alle har abnormal angiogenestesi som deres fellesnevner. Og denne forståelsen tillater oss å rekonseptualisere måten vi faktisk tilnærmer oss disse sykdommene ved å kontrollere angiogenestesi.

Jeg kommer til å fokusere på kreft siden angiogenestesi er et kjennetegn til kreft, hver eneste type kreft. Så la oss begynne. Dette er en svulst, en mørk, grå, illevarslende masse som gror inne i en hjerne. Og under mikroskopet kan man se hundredevis av disse brune blodkarene, kapillarer som mater kreftceller ved å bringe surstoff og næring. Men kreft starter ikke slik. Faktisk starter ikke kreft med en blodforsyning. De starter som små, mikroskopiske cellegrupper som kun kan vokse seg en halv kubikkmilimeter i størrelse. Det er tuppen på en kulepenn. Etter det kan de ikke vokse seg større, fordi de ikke har en blodforsyning, og derfor ikke har nok surstoff eller næring.

Og faktisk former vi sannsynligvis disse mikroskopiske kreftceller hele tiden, inne i kroppen. Obduksjonsstudier av avdøde fra bilulykker har vist at omtrent 40 prosent av kvinner i alderen 40 til 50 år faktisk har mikroskopiske brystkrefter i brystene sine. Omtrent 50 prosent av menn i 50- og 60-årene har mikroskopisk prostatakreft. Og nesten alle sammen, før vi blir 70, kommer til å ha mikroskopisk kreft voksende i skjoldbruskkjertelen. Men uten blodtilførsel vil de fleste av disse krefttypene aldri utvikle seg til å være farlige. Dr. Judah Folkman som var min mentor og som var den første pioneren innen angiogenestesi kalte engang dette for "kreft uten sykdom."

Så kroppens evne til å balansere angiogenestesi, når den fungerer korrekt, forhindrer blodkar fra å mate kreftcellene. Og dette har vist seg å være en av våre viktigste forsvarsmekanismer mot kreft. Faktisk, om man blokkerer angiogenestesi og forhindrer blodkar fra å i det hele tatt nå kreftcellene klarer svulster simpelthen ikke å vokse seg store. Men når angiogenestesi finner sted kan kreft vokse eksponensielt. Og dette er faktisk hvordan en krefttype går fra å være harmløs til dødelig. Kreftceller muterer og får evnen til å utsondre mange av disse angiogenetiske faktorer, naturlig gjødsel, som tipper balansen mot at blodkar invaderer kreften. Og når så disse karene invaderer kreften, kan det spre seg, invadere lokalt vev. Og de samme karene som mater svulsten tillater kreftceller å entre blodsirkulasjonen som spredning. Og uheldigvis er dette sene stadiet av kreft det stadiet hvor kreften er mest sannsynlig å bli diagnostisert, når angiogenestesi allerede er påbegynt og kreftcellene vokser ute av kontroll.

Så om angiogenestesi er et vendepunkt mellom en harmløs kreft og en skadelig en så er en stor del av den angiogenetiske revolusjonen en ny tilnærming til kreftbehandling ved å kutte av blodtilførselen. Vi kaller dette angiogenetisk terapi, og det er fullstendig annerledes fra kemoterapi siden det selektivt rammer blodkarene som mater kreften. Og vi kan gjøre dette fordi svulstblodkar er ulike vanlige, sunne blodkar som finnes andre steder i kroppen. De er unormale: de er veldig dårlig bygget, og på grunn av det er de veldig sårbare overfor behandling som er målrettet mot dem. Praktisk sett, når vi gir kreftpasienter antiangiogenetisk terapi -- her en eksperimentell medisin for glioma som er en type hjernesvulst -- kan dere se at det skjer dramatiske endringer når svulsten blir sultet. Her er en kvinne med brystkreft under behandling med det antiangiogenetiske stoffet Avastin, som er godkjent av FDA (Den Amerikanske Legemiddelstyrelsen). Og dere kan se at haloen som viser blodflyten forsvinner etter behandling

Vel, jeg har nettopp vist dere to veldig forskjellige former for kreft som begge responderer ved antiangiogenetisk terapi. Så for et par år siden spurte jeg meg selv "Kan vi ta dette ett skritt videre, og behandle andre former for kreft også i andre arter?" Så her er en ni år gammel boxer kalt Milo som har en meget aggressiv svulst kalt ondsinnet neurofibrom groende på skulderen hans. Det invaderte lungene hans. Dyrlegen hans sa han kun hadde tre måneder igjen å leve. Så vi lagde en blanding av antiangiogenetiske medisiner som kunne blandes i fôret hans, såvel som en antiangiogenetisk krem som kunne påføres overflaten av svulsten. Og innen et par uker etter påbegynt behandling var det mulig for oss å redusere farten på kreftens vekst slik at vi til slutt klarte å forlenge Milo's overlevelse til seks ganger hva dyrlegen i begynnelsen hadde forutsagt, hele tiden med en veldig god livskvalitet.

Og vi behandlet deretter over 600 hunder. Vi fikk respons i cirka 60 prosent av tilfellene og økte overlevelsen til disse husdyrene som snart skulle avlives. Så la meg vise dere et par enda mer interessante eksempler. Dette er en 20 år gammel delfin som lever i Florida og hun hadde disse blødningene i munnen sin som over en treårig periode utviklet seg til invasiv spinocellulær kreft. Så vi laget en antiangiogenetisk krem. Vi fikk det smurt over kreftsvulsten tre ganger om uken. Og i løpet av syv måneder forsvant kreften fullstendig og biopsiresultatene kom tilbake normale.

Her er en svulst voksende på leppen til en hest som heter Guiness. Det er en veldig dødelig form for kreft kalt angiosarkom. Den hadde allerede spredt seg til hans lymfeknuter så vi brukte en antiangiogenetisk hudkrem på leppen og en oral blanding, så vi kunnne behandle fra innsiden såvel som på utsiden. Og i løpet av seks måneder opplevde han fullstendig remisjon. Og her er han, seks år senere, Guiness med sin veldig lykkelige eier.

(Applaus)

Selvsagt kan antiangiogenetisk terapi bli brukt for en stor mengde forskjellige kreft typer. Og faktisk er de første behandlingene, for mennesker såvel som for hunder, allerede begynt å bli tilgjengelige. Det er 12 forskjellige medisiner, 11 forskjellige typer kreft, men det egentlige spørsmålet er: Hvor bra fungerer disse medisinene i praksis? Så her er pasientoverlevelsesdata fra åtte forskjellige typer kreft. Og søylene representerer overlevelsesperioden fra tiden hvor det kun var kemoterapi, eller kirurgi eller stråling som var tilgjengelig. Men fra og med 2004, da antiangiogenetiske terapier først ble tilgjengelige, vel, dere kan se det har vært en 70-100 prosent forbedring i overlevelse for mennesker med nyrekreft, flertallig myelom, endetarmskreft, stromale svulster i mage- tarmkanalen. Det er imponerende. Men for andre svulst- og krefttyper har forbedringene kun vært beskjedne.

Så jeg begynte å spørre meg selv "Hvorfor har vi ikke klart å gjøre det bedre?" Og svaret er åpenlyst, ihvertfall for meg: Vi behandler kreft alt for sent, når det allerede har etableret seg, og ofte har det allerede begynt å spre seg. Og som en lege vet jeg at så snart en sykdom når et avansert stadie kan det å finne en kur være vanskelig, hvis ikke umulig. Så jeg gikk tilbake til biologien til angiogenestesi og begynte å tenke: Kunne svaret på kreft være å forhindre angiogenestesi, å slå kreften på hjemmebane slik at den aldri kan utvikle seg til å bli farlig? Dette kunne hjelpe sunne mennesker såvel som mennesker som allerede har overvunnet kreft en eller to ganger og ønsker å finne en måte å forhindre at det kommer tilbake. Så for å finne en måte å forhindre angiogenestesi i kreft på, gikk jeg tilbake for å se på årsakene til kreft. Og hva som virkelig fanget min interesse var da jeg så at dietten sto for 30 til 35 prosent av de miljøforårsakede krefttypene.

Det åpenlyse er å tenke over hva vi kunne ta bort fra vår diet, hva som bør utelukkes, fjernes. Men jeg tok faktisk den helt motsatte tilnærmingen og begynte å spørre: Hva kan vi tilsette vår diet som er naturlig antiangiogenetisk, som kan øke kroppens forsvarssystem og ødelegge de blodkar som mater kreften? Med andre ord, kan vi spise for å sulte kreft? Vel, svaret er ja. Og jeg skal vise dere hvordan. Og vår jakt på dette har bragt oss til markedet, gården, og krydderhyllen fordi hva vi har funnnet ut er at moder natur har fylt et stort antall matvarer, drikker og urter med naturlige hemmere av angiogenestesi.

Så her er et testsystem vi utviklet. I midten er en ring hvorfra hundredevis av blodkar vokser ut i som fyrverkeri. Og vi kan bruke dette systemet til å teste kostholdsfaktorer ved konsentrasjoner som er oppnåelige gjennom spising. Så la meg vise dere hva som hender når vi tilsetter et ekstrakt fra røde druer. Den aktive ingrediensen er resveratrol. Det finnes også i rødvin. Dette hemmer unormal angiogenestesi med 60 prosent. Her er hva som skjer nå vi tilsetter et ekstrakt fra jordbær. Det hemmer angiogenestesi kraftig. Og ekstrakt fra soyabønner. Og her er en voksene liste over vår antiangiogenetiske matvarer og drikker som vi er interesserte i å studere. Og for hver type mat tror vi det finnnes forskjellige potensialer innen forskjellige arter og variasjoner. Og vi vil gjerne måle dette fordi mens du spiser et jordbær eller drikker te, hvorfor ikke velge den som er mest potent når det gjelder å forhindre kreft.

Så her er fire forskjellige typer te som vi har testet. De er alle vanlige, kinesisk jasmin, japansk sencha, Earl Gray, og en spesiel blanding som vi lagde. Og du kan tydelig se at de varierer i deres potensiale fra mindre potent til mere potent. Men hva som er veldig interessant er at når vi faktisk kombinerer de to mindre potente teene sammen, er kombinasjonen, blandingen, mere potent en hver av de to alene. Det betyr ar det er matsynergi.

Her er litt mere data fra våre tester. I labben simulerte vi svulstangiogenestesi her representert ved en svart søyle. Og ved å bruke dette systemet kan vi teste potentialet til kreftmedisin. Så jo kortere søylen jo mindre angiogenestesi, det er bra. Og her er noen vanlige medisiner som har blitt assosiert med en redusert risiko for kreft i mennesker. Statiner, ikke-steorid anti-inflamatorisk medisin og noen få andre som også hemmer angiogenestesi. Og her er matvarefaktorene som direkte konkurerer med medisinene. Dere kan se at de klarer seg ganske bra og i noen tilfeller er de enda mere potente enn de faktiske medisinene. Soya, persille, hvitløk druer, bær, jeg kunne gå hjem og lage et lekkert måltid ved å bruke disse ingrediensene. Så forestill dere om vi kunne skape verdens første rangeringssystem hvor vi kan score maten etter deres antiangiogenetiske kreftforhindrene egenskaper. Og det er hva vi holder på med akkurat nå.

Jeg har vist dere en masse lab data, men det virkelige spørsmålet er: Hva er beviset for mennesker at det å spise en bestemt mat kan redusere angiogenestesi i kreft? Vel, det beste eksemplet jeg kjenner til er en studie av 79,000 menn gjennom 20 år hvor det ble funnet at menn som spiste kokte tomater to til tre ganger i uken hadde en opp til 50 prosent reduksjon i risikoen for å utvikle prostatakreft. Vi vet at tomater er en god kilde til lycopene og lycopene er antiangiogenetisk. Men hva som er enda mere interessant fra den studien er at de menn som utviklet prostatakreft av de som spiste mer tomatsaus faktisk hadde færre blodkar som matet kreften. Så denne menneskelige studien er et perfekt eksempel på hvordan antiangiogenetiske substanser tilstede i maten og inntatt på et praktisk nivå kan ha en effekt på kreft. Og vi studerer nå rollen en sunn diet har, sammen med Dean Ornish og UCSF og Tufts universitet på rollen denne sunne dietten har på markørene for angiogenestesi som vi kan finne i blodet.

Selvsagt har hva jeg har delt med dere noen dyptrekkene implikasjoner selv bortenfor kreftforskning. Fordi om vi har rett kunne det ha en effekt på forbrukeropplysning matvaretjenester, offentlig helse, og enda forsikringsindustrien. Og faktisk er noen forsikringsselskaper allerede begynt å tenke langs disse baner. Se bare på denne reklamen fra Blue Cross Blue Shield i Minnesota. Og for mange mennesker rundt omkring i verden er kostholdsmessig kreftforebygning kanskje den eneste praktiske løsningen siden ikke alle har råd til dyre kreftbehandlinger i sluttstadiet, men alle kan få fordelaktige resultater fra en sunn diett basert på lokale, bæredyktige, antiangiogenetiske avlinger.

Her til slutt har jeg snakket til dere om mat og jeg har snakket til dere om kreft så det er bare en sykdom til som jeg må fortelle dere om og det er overvekt. Fordi det viser seg at adipos vev, fett, er veldig angiogenetisk avhengig. Og som en svulst, gror fett når blodkarene gror. Så spørsmålet er: Kan vi krympe fett ved å kutte av dets blodforsyning? Den øverste kurven er kroppsvekten til en genetisk overvektig mus som spiser kontinuerlig, inntil den blir feit som denne hårete tennisballen. Og den nederste kurven er vekten til en normal mus.

Om du tar den overvektige musen og gir den en angiogenetisk hemmer, blir den tynnere. Stopper man behandlingen blir den feit igjen. Start behandlingen på nytt og den blir tynnere igjen. Stopp behandlingen og den blir feit igjen. Og faktisk kan du kjøre vekten opp og ned bare ved å hemme angiogenestesi. Så den tilnærmingen vi bruker for å forhindre kreft kan også ha en bruksmulighet når det gjelder overvekt. Det virkelig interessante rundt dette er at vi ikke kan ta disse overvektige musene og få dem til å bli tynnere en hva en normal mus' vekt skal være. Med andre ord kan vi ikke skape supermodelmus. (Latter) Og dette sier mye om rollen til angiogenestesi når det gjelder regulering av sunne grunnivåer.

Albert Szent-Gyorgi sa engang "Oppdagelse består av å se hva alle har sett, og tenke hva ingen har tenkt." Jeg håper jeg har overbevist dere om at for sykdommer som kreft, overvekt og andre forhold ligger det kanskje stor kraft i å angripe deres fellesnevner, angiogenestesi. Og det er hva jeg tror verden trenger nå. Takk.

(Applaus)

June Cohen: Så disse medisinene er ikke akkurat -- de er ikke helt i bruk i vanlig kreftbehandling ennå. For noen der ute som har kreft, hva ville du anbefale? Anbefaler du å forsøke disse behandlingene nå, for de fleste kreftpasienter?

William Li: Vel, det finnes antiangiogenetiske behandlinger som er FDA-godkjente. Og om du er en kreftpasient eller jobber for en eller støtter en, så burde du spørre om dem. Og det finnes mange kliniske forsøk. The Angiogenesis Foundation (Angiogenestesistiftelsen) følger nesten 300 selskaper og det er omtrent 100 flere medisiner under utvikling. Så overvei de godkjente, se etter kliniske forsøk, men utover hva legen kan gjøre for deg, må vi også begynne å spørre hva vi kan gjøre for oss selv. Og dette er en av de temaene jeg snakker om, vi kan gi makt til oss selv til å gjøre de ting som legene ikke kan gjøre for oss, nemlig å bruke vår viten og handle. Og om moder natur har gitt oss noen spor, tror vi det kanskje kan ligge en ny framtid i verdien til hva vi spiser. Og hva vi spiser er egentlig vår kemoterapi, tre ganger dagen.

JC: Riktig. Og på samme note, for folk som kanskje har forhøyet risiko for kreft, ville du anbefalt å forsøke en slags behandling profylaktisk eller bare prøve å spise riktig, med masser av tomatsaus?

WL: Vel, det finnes masser av epidemiologisk bevis. Og jeg tror at i informasjonsalderen tar det ikke lenge å finne en troverdig kilde som Pubmed, det Nasjonale Medisinske Bibliotek, for å finne epidemiologiske studier om reduksjon av kreftrisiko basert på diett og basert på vanlige legemidler. Og det er helt klart noe som hvem som helst kan undersøke selv.

JC. Okay. Vel tusind takk.

(Applaus)