Sebastian Thrun: Googles førerløse bil

Som en liten gutt elsket jeg biler. Da jeg ble 18, mistet jeg min beste venn i en bilulykke. Som dette. Det var da jeg bestemte meg for å vie mitt liv til å redde en million mennesker hvert år. Jeg har ikke lykkes ennå, dette er bare en statusrapport, men jeg er her for å fortelle dere litt om selvkjørende biler.

Jeg så konseptet først i "DARPA Grand Challenges" hvor de amerikanske myndighetene gir ut en pris til de som kan bygge en selvstyrt bil som kan navigere seg gjennom en ørken. Og selv om hundre lag hadde møtt opp, gikk bilene i hytt og pine. Så vi bestemte oss ved Stanford for å bygge en selvstyrt bil. Vi bygget maskinvaren og programvaren. Vi fikk den til å lære av oss, og vi satte den fri i ørkenen. Og det utrolige skjedde: den ble den førstebilen som noen gang kom tilbake fra et Dharpa Grand Challenge løp -- og vant 2 millioner dollar til Stanford. Men jeg hadde ikke reddet et eneste liv ennå.

Siden det, har arbeidet vårt fokusert på å lage selvstyrte biler som kan kjøre hvor som helst på egen hånd -- en hvilket som helst gate i California. Vi har kjørt 225.000 kilometer. Våre biler har sensorer som tillater dem å se alt rundt dem og ta beslutninger vedrørende alle aspekter rundt kjøring. Det er den perfekte kjøremekanismen. Vi har kjørt i byer, som i San Francisco her. Vi har kjørt fra San Francisco til Los Angeles på Highway 1.

Vi har møtt joggere, travle motorveier, bomveier, og dette uten en person involvert, bilen kjører seg selv. Faktisk, mens vi kjørte de 225.000 kilometrene så merket ikke folk det engang. Fjellveier, dag og natt, til og med svingete Lombard Street i San Francisco. (Latter) Noen ganger blir bilene våre så gale, at de til og med gjør små stunts.

(Video) Mann: Åh, herregud. Hva? 2.Mann: Den kjører av seg selv.

Sebastian Thrun: Jeg kan ikke få tilbake min venn Harold, men jeg kan gjøre noe for alle folkene som døde. Visste du at bilulykker er den største dødsårsaken for unge mennesker? Og visste du at nesten alle er på grunn av menneskelige feil og ikke tekniske feil, og kan dermed bli forhindret av maskiner?

Skjøner du at vi kan endre kapasiteten på motorveien med en faktor på to til tre om vi ikke trenger bry oss om menneskelig presisjon for å holde oss i rett fil -- forbedret posisjon og kjør litt nærmere på smalere filer, og vi er kvitt køer og kaos på motorveiene? Visste du at du bruker gjennomsnittlig 52 minutter hver dag i kø, kaster bort tid på din daglige tur til jobb? Du kan få tilbake denne tiden. Det er fire billioner timer som blir kastet bort i dette landet alene. Og det er 9 billioner liter med drivstoff som kastes bort.

Jeg tror det er en ny visjon her, en ny teknologi, og jeg ser virkelig fram til en tid hvor generasjoner etter oss ser tilbake på oss og sier hvor tullete var det ikke at mennesker kjørte biler.

Takk.

(Applaus)