Ric Elias: 3 ting jeg lærte mens flyet mitt styrtet

Forestill deg en stor eksplosjon mens du stiger forbi 1000 meters høyde. Forestill deg et fly fullt av røyk. Forestill deg en motor som går klakk, klakk, klakk, klakk, klakk, klakk, klakk, klakk. Det høres skummelt ut. Vel, jeg hadde et unikt sete den dagen. Jeg satt i sete 1D. Jeg var den eneste som kunne prate med kabinpersonalet. Så jeg så på dem med det samme, og de sa, "Ikke noe problem. Vi har sikkert truffet noen fugler." Piloten hadde allerede snudd flyet rundt, og vi hadde ikke kommet langt. Du kunne se Manhatten. To minutter senere, skjedde tre ting på én gang. Piloten rettet opp flyet på linje med Hudson elva. Det er vanligvis ikke veien. (Latter) Han skrur av motorene. Forestill deg så at du er i et fly uten lyd. Og så sier han tre ord -- de mest følelsesløse tre ord jeg noen gang har hørt. Han sier: "Forbered på sammenstøt." Jeg trengte ikke prate med kabinpersonalet lenger. (Latter) Jeg kunne se det i øynene hennes, det var ren frykt. Livet var slutt.

Jeg vil dele med dere tre ting som jeg lærte om meg selv den dagen. Jeg lærte at alt forandrer seg momentant. Vi har en liste med ting vi skal gjøre før vi dør, vi har visse ting vi vil gjøre her i livet, og jeg tenkte på alle folkene jeg ville strekke ut en hånd til, som jeg ikke hadde gjort, alle konfliktene jeg ville løse, alle opplevelsene jeg ville erfare men aldri gjorde. Ettersom jeg tenkte på det senere, laget jeg et uttrykk, som er "jeg samler på dårlige viner." Fordi om vinen er klar, og personen er her, så åpner jeg den. Jeg vil ikke lenger utsette noe i livet. Og den viktigheten, det formålet har virkelig forandret livet mitt.

Den andre tingen jeg lærte den dagen -- og dette var idet vi klarerte George Washington Broen, med svært liten margin -- Jeg tenkte at, wow, det er egentlig bare én ting jeg angrer på. Jeg har hatt et godt liv. I min egen menneskelighet og feilbarhet, har jeg prøvd å bli bedre i alt jeg har prøvd. Men i min egen menneskelighet, har jeg også latt egoet mit komme i veien. Og jeg angret på tiden jeg har kastet bort på ting som ikke betyr noe med folk som betyr noe. Og jeg tenkte på forholdet mitt til kona mi, til vennene mine, til folk. Og etterpå, da jeg tenkte på det, bestemte jeg meg for å eliminere negativ energi fra livet mitt. Jeg er ikke perfekt, men jeg er mye bedre. Jeg har ikke kranglet med kona på to år. Det føles fantastisk. Jeg prøver ikke lenger å ha rett, jeg velger å være lykkelig.

Den tredje tingen jeg lærte -- og dette er når den mentale klokka begynner "15, 14, 13." Du kan se vannet komme. Jeg sier "Vær så snill og eksploder." Jeg vil ikke at hele greia skal brytes opp i 20 biter som du ser i dokumentarer. Og etter hvert som vi kommer lavere, hadde jeg en følelse av, wow, å dø er ikke skummelt. Det er nesten som om vi har forberedt oss på det hele livet. Men det var veldig trist. Jeg ville ikke gå, jeg elsker livet mitt. Og den tristheten samlet seg til en bestemt tanke, som var at jeg ønsket meg bare én ting. Jeg ønsket at jeg kunne se barna mine vokse opp. Omtrent en måned senere var jeg på en forestilling med min dattet -- førsteklassing, ikke så mye kunsterisk talent... ...ennå. (Latter) Og jeg griner, jeg gråter som en liten unge. Og alt ga plutselig mening. Jeg innså akkurat da, ved å forbinde de to punktene, at den eneste tingen som betyr noe i livet mitt er å være en flott far. Over alt annet, over alt annet, er det eneste målet jeg har i livet å være en flott far.

Jeg ble gitt gaven av et mirakel, av å ikke dø den dagen. Jeg ble gitt en annen gave, som var å se inn i fremtiden og komme tilbake og leve forskjellig. Jeg vil utfordre dere som skal fly i dag, til å forestille dere at det samme skjer med deres fly -- og det håper jeg virkelig ikke -- men forestill dere, og hvordan ville dere forandret dere? Hva ville du gjort som di går å venter på å gjøre fordi du tror du kommer til å være her for alltid? Hvordan ville du forandret forholdene dine og den negative energien i dem? Og over alt annet, er du den beste foreldrepersonen du kan være?

Takk.

(Applaus)