Paul Zac: Tillit, moralitet -- og oksytosin

Er det noe unikt ved mennesker? Det er det. Vi er de eneste vesnene med fullt utviklede moralske holdninger. Vi er besatte av moralitet som sosiale vesener. Vi har behov for å vite hvorfor folk gjør hva de gjør. Og jeg personlig er besatt av moralitet. Det hele var på grunn av denne kvinnen, Søster Mary Marastela, også kjent som min mor. Som en altergutt innhalerte jeg ganske mye røkelse, og jeg lærte å si fraser på latin, men jeg hadde også tid til å tenke på om hvorvidt min mors topp-ned moralitet gjaldt for alle. Jeg så at mennesker som var religiøse og ikke-religiøse var like besatte av moralitet. Jeg tenkte, kanskje er det en jordisk basis for moralske beslutninger. Men jeg ønsket å gå videre enn å si at at hjernen vår gjør oss moralske. Jeg ville vite om det finnes en moralens kjemi. Jeg ville vite om det fantes et moralsk molekyl.

Etter 10 år med eksperimenter, fant jeg det. Har dere lyst til å se det? Jeg tok noe med meg. Denne lille sprøyten inneholder det moralske molekylet. (Latter) Det kalles oksytosin. Oksytosin er et simpelt og eldgammelt molekyl som kun finnes hos pattedyr. Hos gnagere, er det kjent for å få mødre til å bry seg om sitt avkom, og hos noen dyr, tillater det toleranse overfor hulesamboere. Men hos mennesker var det kun kjent for å hjelpe med barsel og amming hos kvinner, og at det blir frigitt av begge kjønn under samleie.

Så jeg hadde denne idéen om at oksytosin kunne være det moralske molekylet. Jeg gjorde hva de fleste av oss gjør -- prøvde det på noen kollegaer. En av dem fortalte meg, "Paul, det er den dummeste idéen noen gang. Det er," sa han, "kun et kvinnelig molekyl. Det kan ikke være så viktig." Men jeg motargumenterte, " Vel menns hjerner lager også dette. Det må være en grunn til det." Men han hadde rett, det var en dum idé. Men det var testelig dumt. Med andre ord, jeg mente at jeg kunne designe et eksperiment for å se om oksytosin gjorde folk moralske.

Det viste seg å ikke være så lett. For det første, oksytosin er et sjenert molekyl. Basenivåer er nær null, uten noe stimulus for å forårsake frigivelsen av det. Og når det er produsert, har det en halveringstid på tre minutter, og brytes raskt ned ved romtemperatur. Så dette eksperimentet ville være nødt til å forårsake en flom av oksytosin, være nødt til å gripe det raskt og holde det kjølig. Jeg tror jeg kan klare det. Men heldigvis, oksytosin er produsert både i hjernen og i blodet, så jeg kunne gjøre dette eksperimentet uten å lære neurokirurgi. Så måtte jeg måle moralitet.

Og å takle Moralitet med stor M er et kjempeprosjekt. Så jeg startet i det små. Jeg studerte en eneste dyd: troverdighet. Hvorfor? Jeg hadde vist på tidlig 2000-tallet at land med en høyere andel troverdige mennesker er mer velstående. Så i disse land, skjer det flere økonomiske transaksjoner og mer velstand blir skapt, hvilket reduserer fattigdom. Så fattige land er generelt sett lav-troverdighetsland. Så om jeg forsto kjemien til troverdighet, kunne jeg kanskje hjelpe til å redusere fattigdom.

Men jeg er også en skeptiker. Jeg vil ikke bare spørre folk, "Er du troverdig?" Så isteden brukte jeg Jerry Maguire tilnærmingen til forskning. Om du er så dydig, vis meg pengene. Så hva vi gjør i laboratoriet min er at vi frister folk med dydighet og synd ved bruk av penger. La meg vise dere hvordan vi gjør det. Så vi rekrutterer noen folk til et eksperiment. De får alle 60 kroner om de går med på å komme til lab'en. Vi gir dem masser av instrukser, og vi lurer dem aldri. Så bruker vi en datamaskin til å dele dem i par. Og i de parene, får én person en beskjed som sier, "Vil du gi opp noen av dine 60 kroner du tjente ved å være her og sende de til noen andre i lab'en?" Trikset er at du ikke kan se dem, du kan ikke snakke med dem. Du gjør det bare én gang. Men hva enn du gir bort blir tredoblet i den andre personens konto. Du kommer til å gjøre dem mye rikere. Og de får en beskjed via datamaskinen som sier person én sendte deg denne mengden penger. Vil du beholde alt, eller vil du sende noe tilbake?

Så tenk over dette eksperimentet et øyeblikk. Du kommer til å sitte på disse harde stolene i en og en halv time. En gal forsker kommer til å stikke deg i armen med en nål og ta fire ampuller blod. Og nå vil du ha meg til å gi opp pengene og sende de til en fremmed? Så dette var fødselen til vampyrøkonomien. Ta en beslutning og gi meg litt blod.

Så faktisk, eksperimentelle økonomer har gjort denne prøven over hele verden, og med mye høyere innsatser, og det generelle synet var at handlingen fra den første personen til den andre var et mål på tillit, og overførselen fra den andre person tilbake til den første målte troverdighet. Men faktisk var økonomer forvirret om hvorfor den andre personen noensinne ville returnere penger. De antok at penger er bra, hvorfor ikke beholde alt?

Det er ikke hva vi fant. Vi fant at 90 prosent av de første som fikk valget sendte penger, og blant de som fikk penger, returnerte 95 prosent noe av det. Men hvorfor? Vel, ved å måle oksytosin fant vi at jo mer penger den andre personen fikk, jo mer produserte deres hjerner oksytosin, og jo mer oksytosin innenbords, jo mer penger returnerte de. Så vi har en troverdighetsbiologi.

Men vent. Hva er galt med dette eksperimentet? To ting. Det ene er at intet i kroppen skjer i isolasjon. Så vi målte ni andre molekyler som reagerer med oksytosin, men de hadde ingen effekt. Men det andre er at jeg stadig kun hadde dette indirekte forhold mellom oksytosin og troverdighet. I viste ikke sikkert om oksytosin forårsaket troverdighet. Så for å lage eksperimentet, visste jeg at jeg måtte gå inn i hjernen og manipulere oksytosin direkte. Jeg brukte alt utenom en drill for å få oksytosin inn i min egen hjerne. Og jeg fant at jeg kunne gjøre det med en nesespray. Så sammen med kolleger i Zurich, satte vi 200 menn på oksytosin eller en placebo, holdt den samme tillitsprøve med penger, og vi fant at de på oksytosin ikke bare utviste mer tillit, vi kan mer enn doble antallet personer som sendte alle sine penger til en fremmed -- alt uten å endre humør eller oppfattelse.

Så oksytosin er tillitsmolekylet, men er det det moralske molekylet? Ved å bruke oksytosin sprayen, gjorde vi flere studier. Vi viste at oksytosin infusjon øker generøsitet i unilaterale pengeoverføringer med 80 prosent. Vi viste at det øker donasjoner til veldedighet med 50 prosent. Vi undersøkte også ikke-farmaseutiske måter å øke oksytosin på. Disse inkluderer massasje, dansing og bønn. Ja, min mor var lykkelig over den siste der. Og hver gang vi øker oksytosin, åpner folk villig sine lommebøker og deler penger med fremmede.

Men hvorfor gjør de dette? Hvordan føles det når din hjerne er proppfull av oksytosin? For å undersøke dette spørsmålet, gjorde vi et eksperiment hvor vi fikk folk til å se en video av en far og hans fire år gamle sønn, og hans sønn har uhelbredelig hjernekreft. Etter at de så videoen, fikk vi dem til å rangere sine følelser og tok blod før og etter for å måle oksytosin. Endringen i oksytosin forutså deres empatiske følelser. Så det er empati som får oss til å ta kontakt med andre mennesker. Det er empati som får oss til å hjelpe andre. Det er empati som gjør oss moralske.

Men denne idéen er ikke ny. En på den tiden ukjent filosof kalt Adam Smith skrev i 1759 en bok kalt "De Moralske Følelsers Filosofi." I denne boken sier Smith at vi er moralske vesener, ikke på grunn av en topp-ned begrunnelse, men fra en bunnen-opp begrunnelse. Han sa at vi er sosiale vesener, så vi deler andres følelser. Så hvis jeg gjør noe som gjør deg vondt, føler jeg den smerten. Så jeg prøver å undgå det. Hvis jeg gjør noe som gjør deg glad, får jeg ta del i gleden din. Så jeg får en tendens til å gjøre disse ting. Dette er den samme Adam Smith som, 17 år senere, kom til å skrive en liten bok ved navn "Nasjonenes Velstand" -- dokumentet som stiftet økonomi. Men han var faktisk en moralfilosof, og han hadde rett når det gjaldt hvorfor vi er moralske. Jeg fant bare molekylet bak. Men å vite om det molekylet er verdifullt, fordi det forteller oss hvordan vi kan skru opp for oppførselen og hva som slår den av. Spesifikt forteller det oss hvorfor vi ser umoralskhet.

Så for å undersøke umoralskhet, la meg ta dere tilbake til 1980. Jeg jobber på en bensinstasjon i utkanten av Santa Barbara, California. Man sitter på en bensinstasjon hele dagen, og ser masser av moralitet og umoralitet, skal jeg si dere. Men en søndag ettermiddag kommer en mann gående inn i boden med dette vakre smykkeskrinet. Åpner det, og det er et vakkert perlehalskjede inni. Og han sier, "Du, jeg var på toalettet. Jeg fant nettopp denne. Hva syntes du vi burde gjøre med den?" "Det vet jeg ikke, putte den i tapt og funnet." "Vel, denne er ganske verdifull. Vi er nødt til å finne eieren." Jeg sa, "Jah."

Så vi prøver å bestemme oss for hva vi skal gjøre med den, og telefonen ringer. Og en mann sier opphisset, "Jeg var på din bensinstasjon for litt tid siden, og jeg kjøpte et smykke til konen min, og jeg kan ikke finne det." Jeg sa, "Perlehalskjede?" "Ja." "Du, en kar fant det nettopp." "Åh, du er en engel. Her er mitt telefonnummer. Be han karen om å vente en halvtime. Så kommer jeg og gir han 1200 kroner i belønning." Fantastisk, så jeg forteller karen, "Hør, slapp av. Få en fet belønning, alt er greit." Han sier, "Det går ikke. Jeg har et jobbintervju i Galena om 15 minutter, og jeg trenger denne jobben, jeg er nødt til å stikke." Igjen spør han meg, "Hva syntes du vi bør gjøre?" Jeg er i videregående. Jeg har ikke peiling. Så jeg sier, "Jeg kan ta vare på den for deg." Han sier, "Vet du hva, du har vært så snill, la oss dele belønningen." Jeg gir deg smykket, du gir meg 600 kroner, og når mannen kommer..."

Du ser det. Jeg ble lurt. Så dette er en klassisk svindel kalt due-droppet, og jeg var duen. Så måten mange svindler virker er ikke at svindleren får offeret til å stole på han, det er at han viser at han stoler på offeret. Nå vet vi hva som skjer. Offerets hjerne frigir oksytosin, og du åpner opp lommeboken eller vesken, og gir bort pengene.

Så hvem er disse folkene som manipulerer våre oksytosin-systemer? Vi fant, gjennom å teste tusenvis av individer, at fem prosent av befolkningen ikke frigir oksytosin når stimulert. Så om du stoler på dem, frigir ikke hjernene deres oksytosin. Om det er penger på bordet beholder de alt. Og det er faktisk et teknisk ord for folk som dem på lab'en min. Vi kaller dem drittsekker. (Latter) Dette er ikke folk du har lyst til å ta en øl sammen med. De har mange av attributtene til psykopater.

Men det finnes andre måter systemet kan hemmes på. En er gjennom uriktig pleie. Så vi har studert seksuelt misbrukte kvinner, og omtrent halvparten av disse frigir ikke oksytosin ved stimulans. Man trenger nok pleie for at dette systemet utvikler seg ordentlig. I tillegg hemmer høyt stress oksytosin. Og vi vet det alle sammen, når vi er kjempestresset, da oppfører vi oss ikke perfekt.

Det finnes en annen måte oksytosin er hemmet på, som er ganske interessant -- gjennom testosteron. Så vi har, i eksperimenter, administrert testosteron til menn. Og isteden for å dele penger, blir de egoistiske. Men interessant nok, menn med høyt testosteron har også høyere sannsynlighet for å bruke sine egne penger for å straffe andre for å ha vært egoistiske. (Latter) Så prøv å tenk på dette. Det betyr at, innen vår egen biologi, har vi moralens yin og yang. Vi har oksytosin som forbinder oss med andre, får oss til å føle hva de føler. Og vi har tesosteron. Og menn har 10 ganger så mye testosteron som kvinner, så menn gjør dette mer enn kvinner -- vi har testosteron som får oss til å ville straffe folk som oppfører seg umoralsk. Vi trenger ikke Gud eller regjeringen til å fortelle oss hva vi skal gjøre. Det er alt sammen inni oss.

Så dere lurer kanskje: dette er vakre laboratorieeksperimenter, gjelder de faktisk i det virkelige liv? Ja, jeg har vært bekymret over det jeg også. Så jeg har gått ut av lab'en for å se om dette virkelig holder mål i våre daglige liv. Så siste sommer var jeg i et bryllup i sørlige England. 200 mennesker i dette vakre Viktorianske huset. Jeg kjente ikke en sjel. Og jeg kjørte opp i min leide Opel. Og jeg tok ut en sentrifuge og tørris og nåler og ampuller. Og jeg tok blod fra bruden og brudgommen og bryllupsgjestene og familien og vennene før og rett etter løftene.

(Latter)

Og gjett hva jeg fant? Bryllup forårsaker en frigivelse av oksytosin, men på en veldig bestemt måte. Hvem er i sentrum av bryllupssolsystemet? Bruden. Hun hadde den største økningen i oksytosin. Hvem elsker bryllupet nesten like mye som bruden? Hennes mor, det er riktig. Hennes mor var nummer to. Så brudgommens far, så brudgommen, så familien, så vennene -- arrangert rundt bruden som planeter rundt solen. Så jeg tror det forteller oss at vi har designet dette ritualet for å forbinde oss med dette nye paret, forbinde oss emosjonelt. Hvorfor? Fordi vi har bruk for at de reproduserer suksessrikt for å fremme arten.

Jeg bekymret meg også for at mine tillitseksperimenter med små mengder penger ikke egentlig fanget hvor ofte vi faktisk stoler blindt på en fremmed. Så selv om jeg er redd for høyder, spente jeg meg nylig til et annet menneske, og trådte ut av et fly i en høyde av 4000 m. Jeg tok mitt blod før og etter, og jeg hadde en kjempestor økning i oksytosin. Og det er så mange måter vi kan kontakte folk. For eksempel, gjennom sosiale medier. Mange mennesker twitrer akkurat nå. Så vi undersøkte rollen til sosial media og fant at å bruke sosiale medier produserede en solid to-sifret økning i oksytosin.

Så jeg kjørte dette eksperiment nylig for det Koreanske Kringkastingssystemet. Og de fikk reporterne og deres produsenter til å delta. Og en av disse karene, han må ha vært 22, han hadde 150 prosent økning i oksytosin. Jeg mener, utrolig, ingen har dette. Men han brukte sosiale medier privat. Da jeg skrev min rapport til koreanerne, sa jeg, "Hør, jeg vet ikke hva han holdt på med," men mitt antagelse er at han hadde kontakt med sin mor eller kjæreste. De sjekket. Han var inne på sin kjærestes Facebook side. Der har du det. Det er forbindelsen. Og det er masser av måter hvorpå vi kan forbindes med andre mennesker, og det virker universelt.

For to uker siden, kom jeg akkurat hjem fra Papua New Guinea hvor jeg gikk opp i fjellene -- veldig isolerte landbruksstammer som lever slik de har levd i tusenvis av år. Det er 800 forskjellige språk i fjellene. Disse er de mest primitive folk på jorden. Og de frigir faktisk også oksytosin.

Så oksytosin binder oss til andre folk. Oksytosin får oss til å føle hva andre føler. Og det er så lett å få folks hjerner til å frigi oksytosin. Jeg vet hvordan man gjør, og min favoritmåte er faktisk den letteste. La meg vise det til dere. Kom hit, Gi meg en klem. (Latter) Slik skal det gjøres.

(Applaus)

Så min forkjærlighet for å gi andre folk klemmer har gjort at jeg har fått tilnavnet Kjærlighetsdoktoren. Jeg er glad for å dele litt mer kjærlighet i verden, det er fantastisk, men her er resepten fra Kjærlighetsdoktoren: åtte klemmer om dagen. Vi har funnet at folk som frigir mer oksytosin er lykkeligere. Og de er lykkeligere fordi de har bedre forhold av alle typer. Kjærlighetsdoktoren sier åtte klemmer om dagen. Åtte klemmer om dagen -- du kommer til å bli lykkeligere og verden blir et bedre sted. Selvsagt, om du ikke liker å røre ved folk, kan jeg jo altids stikke denne opp nesa di.

(Latter)

Takk.

(Applaus)