Michael Shermer snakker om å tro på rare ting.

Jeg heter Michael Shermer, og er direktør i Skeptics Society,- -som gir ut bladet Skeptic. Vi undersøker påstander om det paranormale, pseudo-vitenskap,- -sekter og kulter, og alle typer påstander: Vitenskap, pseudovitenskap, ikke-vitenskap og søppelvitenskap,- - voodoo-vitenskap, patologisk vitenskap, dårlig vitenskap, ikke-vitenskap- -og regelrett nonsens. Og om du ikke nylig har vært på Mars,- -så vet du at slikt finnes det mye av.

Noen kaller oss avslørere, som er et litt negativt uttrykk. Men la oss være ærlige: Det er mye å avsløre. Vi er litt som politiets svindelavdeling. Litt som de dårlige idéers Ralph Nader-- (Latter) --på utkikk etter å erstatte dårlige idéer med gode.

La meg vise et eksempel på en dårlig idé. Jeg tok denne med meg. Den ble gitt oss av NBC Dateline for testing. Den produseres av Quadro Corporation fra Vest-Virginia. Det er en Quadro 2000 Dowser Rod (søkevinkel) (Latter) Den ble solgt til videregående skoler for seks tusen kroner per stykk. Det er et stykke plastikk med en radioantenne på. Du kan bruke den til å søke etter det meste, men denne- -er laget for å finne marihuana i elevenes skap. (Latter)

Måten den virker på, er at du går nedover gangen og ser om- -den bøyes mot et spesielt skap, og så åpner du det. Så det ser ut som dette. Jeg kan vise dere. (Latter) Det har en tendens til å gå mot høyre. Siden dette er vitenskap, kan vi gjøre et kontrolleksperiment. Den går helt sikkert mot denne siden. (Latter)

Unnskyld, kan du tømme lommene dine? (Latter)

Så, spørsmålet er om den er i stand til å finne marihuana i elevenes skap? Svaret er ja, forutsatt at du åpner nok skap. (Latter) (Applaus)

Men vi må huske å registrere bommene og ikke bare treffene. Og dette er hovedpoenget i det korte foredraget mitt: Dette er hvordan synske, astrologer og tarotkortlesere arbeider: Man husker treffene og glemmer bommene. I vitenskapen tar vi vare på alle dataene- -og ser om treffprosenten er annerledes enn- det du forventer ved tilfeldighet.

Vi har testet denne. Vi satt opp to lystette bokser,- -en med marihuana og en som var tom. Den fikk rett halvparten av gangene- -som er akkurat det vi kunne forvente ved myntkast. Så det er bare et lite morsomt eksempel på den type ting vi driver med.

Bladet Skeptic gis ut fire ganger i året. Hvert blad har et spesielt tema. Dette handler om intelligensens fremtid: Blir folk smartere eller dummere? Jeg har en mening om dette på grunn av arbeidet jeg gjør. Men, det viser seg faktisk at folk blir smartere. Tre IQ-poeng opp per tiårsperiode. Det er interessant.

Man bør ikke tenke på skeptisisme eller vitenskap som ting. Er vitenskap og religion kompatible? Det er som å spørre om vitenskap og rørlegging er kompatible. Det er to ulike ting. Vitenskap er ikke en ting, det er et verb. Det er en måte å tenke på ting,- -en måte å se etter naturlige forklaringer for alt..

Hva er mest sannsynlig,- -at utenomjordiske eller multidimensjonelle vesener reiser over- -verdensrommets enorme strekninger for å lage kornsirkler- -på åkeren til en bonde i Kansas for å reklamere for websiden vår? Eller er det mer sannsynlig at en av våre lesere lagde dette med Photoshop? I alle slike saker må vi spørre oss-- (Latter) --hva er den mest sannsynlige forklaringen? Og før vi fastslår at noe er fra en annen verden- -bør vi sjekke om det kan være av denne verden. Hva er mest sannsynlig: At Arnold fikk utenomjordisk hjelp for å bli guvernør? Eller at World Weekly News bare dikter opp ting? (Latter)

Det samme poenget illustreres godt- -i denne tegneserien av Sidney Harris. For dere der bake så står det: "Så inntreffer det et mirakel.- -Jeg synes kanskje du bør forklare steg to nærmere." Dette bildet river ned hele intelligent design-argumentet. Det er hele argumentet deres. (Applaus) Du kan påstå at det skjer et mirakel. Det forklarer fortsatt ingenting. Det har ingenting å tilby. Det er ingenting å teste. Det er der debatten slutter for ID-kreasjonistene.

Vitenskapsmenn bruker også av og til ord bare som- lingvistiske plassholdere--som mørk energi og mørk materie. Inntil vi finner ut hva noe er, kaller vi det for dette. Det er starten på kausalkjeden for vitenskapsmenn. For ID-kreasjonister er det enden på kjeden. Igjen kan vi spørre, Hva er mest sannsynlig: Er UFOer utenomjordiske romskip eller kognitive feiloppfatninger, eller bare forfalskninger?

Her et UFO-bilde tatt fra huset mitt i Altadena,- -hvor vi ser ned på Pasadena. Om dere synes det ligner på en hjulkapsel fra en Buick, så er det fordi det er det. Du trenger ikke engang Photoshop eller avansert utstyr,- -du trenger ikke datamaskiner. Dette ble tatt med et Kodak engangskamera. Du trenger bare noen til å stå klar på siden med en hjulkapsel. Ha kameraet klart--det er det hele. (Latter)

Så selv om det er mulig at de fleste slike ting er forfalskninger- -eller illusjoner og at noen er ekte,- -så er det mer sannsynlig at alle er falske, som kornsirklene.

På den seriøse siden, i alle typer vitenskap ser vi etter en balanse- -mellom data og teori. Galileo Galilei hadde to problemer- -når han pekte teleskopet mot Saturn. For det første fantes det ingen teori om planetringer. For det andre var all dataene hans utydelige,- -og han klarte ikke å skjønne hva det var han så. Så han skrev: "Jeg har observert at planeten lengst unna har tre legemer." Dette var hva han konkluderte med at han hadde sett. Uten en teori om planetringer og med bare utydelige data- -kan du ikke forme en god teori. Dette ble ikke løst før i 1655.

Dette er Christiaan Huygens bok hvor han katalogiserte alle feilene- -folk gjorde da de studerte Saturn. Huygens hadde to ting å gå på: En god teori om planetringer og hvordan solsystemet fungerte. Og han hadde bedre teleskoper som ga tydeligere data,- som gjorde at han fant ut at siden Jorda beveger seg fortere-- i følge Keplers lover-- enn Saturn, så tar vi den igjen- -og vi ser de ulike vinklene på ringene til ulike tider. Dette viser seg å være sant.

Problemet med å ha en teori- -er at den kan være fylt av kognitive fordommer. Så ett av problemene med å forklare hvorfor folk tror på rare ting- -er at vi har problemer på et enkelt nivå- - og så skal jeg senere ta for meg de mer alvorlige. For eksempel har vi en tendens til å se ansikter.

Dette er ansiktet på Mars. I 1976 fantes det en folkebevegelse for å få NASA- -til å fotografere dette området fordi folk trodde- -det var storslått arkitektur laget av marsboere. Her er et nærbilde tatt i 2001. Hvis du myser kan du fortsatt se ansiktet. Det som skjer er at når du myser- -endrer du bildet fra fin- til grovkornet. Du reduserer kvaliteten på dataene. Selv om jeg ikke hadde sagt hva dere skulle se etter hadde dere fortsatt sett ansiktet,- -fordi evolusjonen har programmert oss til å se ansikter.

Ansikter er sosialt viktige for oss. Og selvfølgelig glade ansikter Alle typer ansikter er lette å se. (Latter) Dere ser smilefjeset på Mars der. Om astronomene var frosker hadde de kanskje sett frosken Kermit. Ser dere ham? Små froskeføtter. Hva om geologene var elefanter?

Religiøs ikonografi. (Latter) Oppdaget av en baker fra Tennessee i 1996. Han tok fem dollar per person for å se nonnebollen- -før Mor Teresas advokat krevde at han sluttet. Her er Vår Frue av Guadalupe og Vår Frue av Watsonville, rett nedi gata her. Eller er det lengre opp i gata? Trebark fungerer veldig godt fordi det er kornete og ujevnt,- -med hvite og svarte flekker hvor du kan søke etter mønstre-- -mennesker er mønstersøkende vesener.

Her er Jomfru Maria på et glassvindu i Sao Paulo. Her har Jomfru Maria dukket opp på et ostesmørbrød- som jeg fikk holde i et kasino i Las Vegas. Det er tross alt Amerika. (Latter) Kasinoet betalte 28.500 dollar for det på eBay. (Latter) Men ser det egentlig ut som Jomfru Maria? (Latter) Hun har trutmunn og 1940-talls look.

Jomfru Maria i Clearwater i Florida. Jeg dro og så denne. Det var masse folk der, de troende kom i- -rullestoler og krykker og så videre. Vi dro ned og undersøkte dette. For å vise dere størrelsen: dette er Dawkins, meg og James Randi,- ved siden av dette to-tre-etasjes bildet. Mange tusen stearinlys var tent til hennes ære. Vi gikk rundt til baksiden av bygget for å se hva som var greia her,- -og vi fant ut at hvert sted det var en vannsprinkler og en palme- -fikk du denne effekten. Her er Jomfru Maria på baksiden, og de har begynt å tørke henne vekk. Du kan visst bare ha ett mirakel per bygning. (Latter) Men er det egentlig et Maria-mirakel, eller er det et Marge-mirakel? (Latter)

Jeg vil avslutte med et annet eksempel på dette,- -men med lydillusjoner. Det er en film som heter "White Noise,"- -med Michael Keaton om at de døde snakker til oss. Forresten er det ikke så imponerende å snakke til de døde Det viser seg at alle kan gjøre det. Det vanskelige er å få de døde til å snakke tilbake. (Latter)

I dette tilfellet er beskjedene gjemt i elektroniske fenomener. Det finnes en nettside kalt ReverseSpeech.com, hvor jeg nedlastet dette. Her er den spilt den rette veien. Dette er den mest berømte av disse. Her er den berømte sangen spilt den rette veien. Kunne dere ikke hørt på dette hele dagen? (Latter)

Her er den spilt baklengs. Prøv å se om dere hører de gjemte beskjedene som skal være der inne. Hva hørte dere?

(Publikum: Satan)

Satan? Ok, vi fant ihvertfall ordet Satan. Nå skal jeg programmere hørselsmekanismene deres- -til å fortelle dere hva dere skal høre, og spille det igjen. (Latter) (Applaus)

Dere kan bare ikke unngå det når jeg har fortalt dere det. (Latter)

Jeg vil avslutte med en hyggelig liten historie. Skeptics er en nonprofitorganisasjon for utdanning. Vi er alltid på utkikk etter de gode ting folk gjør.

I England er det en popsangerinne. Hun er en av de mest populære sangerinnene der, Katie Melua. Hun skrev en vakker sang- -som var på topp fem i 2005, som het "Nine Million Bicycles in Beijing." Det er en kjærlighetshistorie--hun er Storbritannias Norah Jones-- -om hvor mye hun elsker typen sin, og sammenligner det med ni millioner sykler. Hun har en passasje som er slik:

♫ Vi er 12 milliarder lysår fra kanten ♫

♫ Det er en gjetning ♫

♫ Ingen kan noen gang si det er sant ♫

♫ Men jeg vet jeg alltid vil være med deg ♫

Det er bra. Hun kom nært i alle fall. I Amerika ville det vært, "Vi er 6.000 lysår fra kanten."

(Latter)

Min venn, partikkelfysikeren Simon Singh, som nå er vitenskapslærer- -og skrev boken "The Big Bang",- -bruker hver sjanse han får til å promotere god vitenskap. Han skrev en artikkel i avisen The Guardian om denne sangen,- og han sa at vi vet nøyaktig hvor gammelt og hvor langt fra kanten vi er. Det er 13,7 milliarder lysår, og det er ikke gjetning. Vi vet, innenfor fastsatte feilmarginer, hvor nært vi er. Så vi kan si at selv om det ikke er helt garantert sant, så er det veldig nære å være det.

Og Katie ringte ham faktisk etter at artikkelen kom ut- -og sa, "Jeg er så flau. Jeg var et medlem av astronomiklubben og jeg burde visst bedre." Så hun skrev om sangen. Jeg vil nå avslutte med den nye versjonen: ♫ Vi er 13,7 milliarder lysår ♫ ♫ fra kanten av det oberverbare univers ♫ ♫ Det er et godt estimat med veldefinerte feilmarginer ♫ ♫ Og basert på den tilgjengelige informasjonen ♫ ♫ forutsier jeg at jeg alltid vil være sammen med deg ♫ (Applaus)

Hvor kult er ikke det? (Applaus)