Marco Tempest: Nikola Teslas elektriske vekst og fall

Som tryllekunstner er jeg alltid interessert i opptredener med innslag av synsbedrag. Og en av de mest bemerkelsesverdige var tanagrateateret, som var populært på begynnelsen av nittenhundretallet. Det brukte speil til å skape illusjonen av små mennesker som opptrer på en miniatyrscene. Jeg har ikke tenkt å bruke speil, men dette er min digitale hyllest til tanagrateatret. Så la historien begynne.

Det var en mørk og stormfull aften --helt sant!-- det var den 10. juli 1856. Lynglimt lyste opp himmelen, og et barn ble født. Hans navn var Nikola, Nikola Tesla. Denne babyen ble en skikkelig smart fyr. La meg vise dere.

Tesla, hva er 236 ganger 501?

Nikola Tesla: Det blir 118236.

Marco Tempest: Hjernen til tesla fungerte på en makeløs måte. Når noen nevnte et ord dukket et bilde av det øyeblikkelig opp i hodet hans. Tre. Stol. Jente. De var hallusinasjoner, som forsvant i det han berørte dem. Antageligvis en form for synestesi.

Men dette var noe han senere vendte til sin fordel. Når andre vitenskapsmenn lekte seg i laboratoriet sitt bygget Tesla oppfinnelsene sine i hodet sitt.

NT: Jeg ble henrykt da jeg oppdaget at jeg kunne visualisere mine oppfinnelser med den største selvfølgelighet.

MT: Og om de fungerte på hans fantasis levende lekeplass, bygget ham dem i verkstedet sitt.

NT: Jeg trengte ingen modeller, tegninger eller eksperimenter. Jeg kunne se dem for meg mentalt og drive dem, teste dem og forbedre dem. Først deretter konstruerer jeg dem.

MT: Hans store ide Var vekselstrøm. Men hvordan kunne han overbevise folk om at millionene av volt som krevdes var trygge? For å selge ideen sin ble han en showmann.

NT: Vi er står på terskelen av en ny tidsalder, elektrisitetens tidsalder. Nitidig oppfinnsomhet har satt meg i stand til å, ved bare å skru på en bryter, overføre elektrisitet gjennom eteren. Dette et vitenskapens magi. (Applaus)

Tesla har over 700 patenter med navnet sitt: radio, trådløs telegrafi, fjernstyring, robotikk. Han fotograferte til og med beina i menneskekroppen. Men høydepunktet var virkeliggjørelsen av en barndomsdrøm: å temme Niagarafallenes rasende kraft, og så bringe lys til byen.

Men Teslas suksess ble kortvarig.

NT: Jeg hadde større ideer. Å lyse opp byen var bare begynnelsen. Et verdenstelegrafsenter - tenk å kunne levere nyheter, meldinger, lyder, bilder til et hvilket som helst sted i verden umiddelbart og trådløst.

MT: Det var en stor ide; det var et enormt prosjekt. Dyrt også.

NT: De ville ikke gi meg pengene.

MT: Du burde vel kanskje ikke ha fortalt dem at det kunne brukes til å kontakte andre planeter.

NT: Ja, det var en stor tabbe.

MT: Teslas karriere som oppfinner ble aldri den samme. Han ble en einstøing. Oversett av døden brukte han mye av tiden sin I suiten sin på Waldorf Astoria- Hotellet.

NT: Alt jeg gjorde, gjorde jeg for menneskeheten, for en verden der det de fattige ikke skulle ydmykes av de rikes vold, der intellektets, vitenskapens og kunstens produkter skal tjene samfunnet til livets forbedring og forskjønnelse.

MT: Nikola Tesla døde den 7. januar 1943. Hans siste hvilested er en gylden klode som inneholder asken hans på Nikola Tesla- museet i Beograd. Arven hans er fortsatt med oss.

Tesla ble mannen som lyste opp verden, men dette var bare begynnelsen. Teslas innsikt var gjennomgripende.

NT: Si meg, hva skal mennesket gjøre når skogene forsvinner og kullreservene er oppbrukt?

MT: Tesla trodde han hadde svaret. Vi stiller fortsatt spørsmålet.

Takk skal dere ha.

(Applaus)