Hans Rosling: Asias framvekst - hvordan og når

Det var en gang, da jeg var 24 år gammel, at jeg var student ved St. Johns Medisinske College i Bangalore. Jeg var på besøk i en måned for å ta et fag i offentlig helse. Og det endret min måte å tenke på for alltid. Faget var bra, men det var ikke selve innholdet som endret min tenkemåte. Det var den brutale erkjennelsen, den første morgenen, av at de indiske studentene var flinkere enn meg.

(Latter)

Jeg var nemlig en ordentlig duks. Jeg elsket statistikk i ung alder, og jeg leste mye i Sverige. Jeg pleide å være blant de beste i alle fag jeg deltok i, men ved St. Johns var var jeg blant de dårligste. Faktum var at de indiske studentene arbeidet hardere enn vi gjorde i Sverige. De leste pensum to, eller tre eller fire ganger. I Sverige leste vi gjennom én gang, og så gikk vi på fest.

(Latter)

Og det var for meg den personlige erfaringen, den første gangen i mitt liv, at tenkemåten jeg hadde vokst opp med ble forandret. Og jeg innså at kanskje ville ikke den vestlige verden fortsette å dominere verden for alltid. Og jeg tror at mange av dere har hatt en liknende personlig erfaring. Det er den forståelsen av noen du møter som virkelig får deg til å endre dine forestillinger om verden. Det er ikke statistikken, selv om jeg prøver å gjøre den morsom.

Og nå vil jeg, her på scenen, forsøke å forutsi når det vil skje - at Asia vil vinne tilbake sin dominernde plass som den ledende verdensdelen den pleide å være, i tusener av år. Og jeg vil gjøre det ved å forsøke å forutsi nøyaktig i hvilket år den gjennomsnittlige inntekten for en person i India eller i Kina, vil ta igjen inntekten i vesten. Og jeg mener ikke hele økonomien, for å få økonomien i India til å vokse til Storbritannias størrelse, er ingen sak, med en milliard mennesker. Jeg ønsker å se når den gjennomsnittlige inntekten, pengene som hver person mottar, i månedslønn, i India og Kina, har tatt igjen lønnen i Storbritannia og USA?

Men jeg vil starte med den historiske bakgrunnen. Dere kan se kartet mitt hvis jeg får det opp her. Jeg begynner i 1858. 1858 var et år med store teknologiske framskritt i vesten. Det var året da Dronning Victoria for første gang kunne kommunisere med President Buchanan. gjennom den transatlantiske telegrafiske kabelen. Og de var de første til å "tvitre" transatlantisk. (Latter) (Applaus) Og jeg har vær i stand til, gjennom vidunderlige Google og internett, å finne teksten i telegrammet som ble sendt tilbake fra President Buchanan til Dronning Victoria. Og det slutter slik: "Denne telegrafen er et fantastisk verktøy for å spre religion, sivilisasjon, frihet og jus over hele verden."

Det er fine ord. Men jeg ble litt nysgjerrig på hva han mente med frihet, og frihet for hvem. Og vi kan tenke på det når vi ser på det større bildet av verden i 1858. For 1858 var også et vannskille i Asias historie. 1858 var det året da det modige opprøret mot den utenlandske okkupasjonen av India ble slått ned av britiske tropper. Og India så fram til 89 nye år med utenlandsk dominans.

1858 var i Kina året for de britiske styrkenes seier i opiumskrigen. Og det betød at utlendingene, som det stod i avtalen, fikk tillatelse til å handle fritt i Kina. Det betød at de kunne betale med opium for kinesiske varer.

1858 var året da Japan måtte signere Harris-traktaten. og akseptere handel på betingelser som var fordelaktige for USA. Og de ble truet med de svarte skipene der, som hadde vært i Tokyos havn i ett år. Men i motsetning til India og Kina, beholdt Japan sin nasjonale suverenitet.

Og la oss se hvilken forskjell det kan utgjøre. Det vil jeg vise ved å bringe disse boblene til en Gapmindergraf her, hvor dere kan se hver boble som et land. Størrelsen på boblen her er befolkningen. Langs denne aksen har jeg inntekt i sammenliknbare dollar. Og på denne aksen har jeg forventet livslengde, folkets helse. Jeg har også med meg en nyvinning her. Jeg har gjort om laserstrålen til en økologisk, resirkulerbar variant, her i grønne India.

(Applaus)

Og vi kommer til å se, bare vent. Se her, i 1858 var India her. Kina var her. Japan var der, mens USA og Storbritannia var rikere over der. Og jeg vil starte verden slik. India var ikke alltid på dette nivået. Faktisk, hvis vi går tilbake i de historiske opptegnelsene, så var det en periode for hundrevis av år siden, hvor inntekten per person i India og Kina til og med var høyere enn i Europa. Men i 1850 hadde de hatt mange mange år under fremmed dominans, og India hadde blitt avindustrialisert. Og dere kan se at landene som hadde en voksende økonomi var USA og Storbritannia. Og de var også, ved slutten av århundret, i ferd med å bedre helsen, og Japan kom etter. India strevde her nede. Kan dere se hvordan de starter å bevege seg der? Men nasjonal suvernitet var virkelig, virkelig bra for Japan. Og Japan prøver å bevege seg oppover der.

Og det er det nye århundret nå. helsen blir bedre, Storbritannia, USA. Men følg med nå - vi nærmer oss den første verdenskrigen. Og i den første verdenkrigen, vet dere, får vi se en masse dødsfall og økonomiske problemer her. Storbritannia går ned. Og nå kommer Spanskesyken også. Og så, etter den første verdenskrigen, fortsetter de oppover. Fremdeles under fremmed dominans, og uten suverenitet, er India og Kina nede i hjørnet. Lite har skjedd. Befolkningen har vokst, men ikke mye annet. I trettiåra nå, kan dere se at Japan går inn i en periode med krig, med lavere forventet levetid. Og den andre verdenskrigen var en virkelig forferdelig hendelse også økonomisk, for Japan. Men de hentet seg inn ganske så raskt etterpå. Og vi beveger oss inn i den nye verden. I 1947 vant india til slutt sin uavhengighet. Og de kunne heise det indiske flagget og bli en selvstyrt nasjon, men de var i store vansker der nede.

(Applaus)

I 1949 så vi det moderne Kina stå fram på en måte som forbauset verden. Og hva skjedde? Hva skjedde etter selvstendigheten? Dere kan se at helsetilstanden begynte å forbedre seg. Barn begynte å gå på skolen. Helsetjenester ble tilgjengelige. Dette er «Det Store Spranget Framover», da Kina falt tilbake. Det var planøkonomi under Mao Zedong. Kina kom til hektene. Da sa de «Aldri mer idiotisk planøkonomi». Men de klatret oppover her, og India prøve å følge med. Og de halte virkelig innpå. Og begge land forbedret helsen, men hadde fremdeles en meget svak økonomi.

Og så kom vi til 1978, Mao Zedong var død, og en ny kar dukket opp fra venstre. Og det var Deng Xiaoping som dukket opp her, og han sa «det spiller ingen rolle om katten er hvit eller svart, så lenge den fanger mus». For å fange mus er hva de to kattene ville gjøre. Og dere kan se de to kattene her, Kina og India, som vil fange mus over der, vet dere. Og de bestemte seg for å ikke bare satse på helse og utdennelse, men begynte også å utvikle økonomien. Og markedsreformeene var velllykket der. I 1992 følger India opp med markedsreformer. Og de beveger seg ganske nært hverandre, og dere kan se at likheten mellom India og Kina, på mange måter, er større enn forskjellene mellom dem.

og her marsjerer de videre. Og vil de ta oss igjen?

Dette er det store spørsmålet i dag. Der er de i dag.

Hva betyr det nå at --- (Applaus) Gjennomsnittene der – dette er Kinas gjennomsnitt. Hvis jeg splitter Kina, se her, så har Shanghai allerede tatt oss igjen. Shanghai er allerede der. Og er sunnere enn USA. Men på den annen side er Guizhou, en av de fattigste innlandsprovinsene i Kina, der. Og hvis jeg splitter Guizhou i byer og landsbygd, så går landsbygda i Guizhou ned der. Dere ser denne enorme ulikheten i Kina, midt i en rask økonomisk vekst.

Og hvis jeg også ser på India så har man en annen type ulikhet, faktisk, i India. Den overordnede geografiske forskjellen er ikke så stor. Uttar Pradesh, den største av statene her, er fattigere og har dårligere helse enn resten av India, Kerala flyr på toppen her, og kan måle seg med USA helsemessig, men ikke økonomisk. Og her er Maharashtra, med Mumbai, som presser framover. I India er imidlertid de store ulikhetene innenfor statene, mer enn mellom dem. Og det er ikke så galt, i og for seg. Hvis man har stor ulikhet, så kan overordnet geografisk ulikhet være vanskeligere å håndtere i det lange løp, enn dersom ulikheten er i det samme området som man har et vekstsentrum ganske nært der de fattige menneskene bor.

Men, det er også en annen ulikhet. Se der, USA (Latter) Å, de sprengte rammen min. Washington D.C. forsvant ut her. Mine venner i Gapminder ville at jeg skulle vise dette, fordi det er en ny leder i Washington som virkelig er opptatt av helsevesenet. Og jeg kan forstå ham, fordi Washington D.C. er så rikt over der, men ikke så sunt som Kerala. Det er ganske interessant, eller hva? (Applaus) Jeg ser en forretningsmulighet for Kerala i å hjelpe til med å ordne helsevesenet i USA.

(Latter)

(Applaus)

Nå har vi hele verden her. Dere har målestokken der nede. Og når dere ser ser de to kjempekattene her, som presser framover, så ser dere at mellom dem, og foran dem er alle de framvoksene økonomiene i verden, som økonomen Thomas Friedmann så riktig kalte «den flate verden». Dere kan se at innen helse og utdanning skyver en stor del av verden seg framover, men i Afrika, og andre steder, som på landsbygda i Guizhou i Kina, er det fremdeles folk med dårlig helse og veldig svak økonomi. Vi har en enorm ulikhet i verden, Men størstparten av av verden i midten presser forover veldig raskt.

Tilbake til mine forutsigelser.© Når vil de ta oss igjen? Jeg må gå tilbake til en svært vanlig graf. Jeg vil vise inntekt per person på denne aksen i steden for, fattige her nede, og rike der oppe. Og så tiden her, i 1858 strater jeg verden. Og vi skal se hva som vil skje med disse landene. Dere ser at Kina under fremmed dominans faktisk senket sin inntekt og kom den på det inidiske nivået her. Mens Storbritannia og USA blir rikere og rikere. Og etter Den andre verdenskrigen, er USA rikere enn Storbritannia. Men her kommer uavhengigheten. Veksten starter, de har økonomiske reform. Veksten øker, og med beregninger fra Det Internasjonale Pengefondet IMF kan dere se hvor dere kan forvente at de er i 2014.

Så er spørsmålet: "Når vil de ta oss igjen?" Se, se på USA. Kan dere se boblen? Boblene, ikke mine bobler men de finansielle boblene. Det er dotcomboblen som brast. Dette er dørstokken til kollapsen i Lehmann Brothers. Dere kan se at det gikk nedover der. Og det ser ut til at en annen stein kan falle ned der. Så de synes ikke å bevege seg denne veien, disse landene. Det synes som om de ha en mer beskjeden vekst. Og folk som er interessert i vekst vender blikket mot Asia.

Jeg kan sammenlikne med Japan. Dette er japan på vei opp. Ser dere, Japan gjorde det sånn. Vi legger til Japan. Og det er ingen tvil om at rask innhenting er mulig. Kan dere se her hva Japan gjorde? Japan gjorde det slik, til de hadde hentet de andre helt inn, og så fulgte de de andre høyinntektslandene. Men virkelige forutsigelsen for dem, vil jeg gjør slik. Det kan gå verre, eller bedre. Det er alltid vanskelig å spå, særlig om framtiden. Nå forteller en historiker meg at det er enda vanskeligere å spå om fortiden.

(Latter)

Jeg tror jeg befinner meg mellom barken og veden her. Ulikheter i Kina og India anser jeg som den virkelig store hindringen, fordi man må dra hele befolkningen med i vekst og velstand for å skape et stort innenlandsmarked, som kan unngå sosial uro, og gjøre bruk av den kapasiteten befolkningen utgjør. Så sosiale investeringer i helse, utdannelse og infrastruktur, og elektrisitet, er det som virkelig trengs i India og Kina.

Dere vet om klimaproblemene. Vi har tunge internasjonale eksperter i India som forteller oss at klimaet endres, og vi må gjøre noe, for ellers vil Kina og India bli landene som kommer til å lide mest under klimaendringene. Og jeg regner India og Kina som de beste samarbeidspartnerne i verden for en god global klimapolitikk. Men de vil ikke betale for problemens som andre, med mer penger, i all hovedsak har skapt, og jeg kan være enig i det.

Men det jeg er virkelig bekymret for, er krig. Vil de tidligere rike landene virkelig akseptere en fullstendig endret verdensøkonomi, og en forskyvning av makten vekk fra der den har vært i de siste 50 til 100 tilo 150 årene, tilbake til Asia? Og vil Asia være i stand til å håndtere den nye rollen som den som bestemmer, den som har mest makt, verdens leder? Så, unngå alltid krig, fordi det alltid skyver menneskene tilbake. Men hvis disse ulikhetene, klimaproblemene og krig kan unngås, så gjør dere klar for en likestilt verden. For det er en slik verden som synes å være underveis.

Og den forutanelsen jeg fikk som en ung student, i 1972, om at indere kan bli mye flinkere enn svensker, er snart i ferd med skje. Og det vil skje nøyaktig i året 2048 i den siste delen av sommeren, i juli, mer presist på den 27. juli. (Applaus) Den 27. juli 2048 er min 100-årsdag. (Latter) Og jeg forventer å snakke på det første møtet til den 39. TED India konferansen. Bestill plass i tide. Tusen takk.

(Applaus)