Hans Rosling og den magiske vaskemaskinen

Jeg var bare fire år da jeg så min mor fylle en vaskemaskin for den første gangen i hennes liv. Det var en stor dag for min mor. Min mor og far hadde spart penger i årevis for å kunne kjøpe den maskinen. Og den første dagen den skulle bli brukt ble til og med Bestemor invitert til å se maskinen. Og Bestemor var enda mer begeistret. Gjennom hele sitt liv hadde hun varmet vann med vedovnen og hun hadde håndvasket klær for syv unger. Og nå skulle hun se elektrisitet gjøre jobben.

Min mor åpnet forsiktig døren og hun la inn skittentøyet i maskinen, slik. Og så, da hun lukket døren sa Bestemor "Nei, nei, nei, nei. La meg trykke på knappen." Og Bestemor trykket på knappen, og hun sa "Åh, fantastisk. Jeg vil se dette. Gi meg en stol. Gi meg en stol. Jeg vil se dette." Og hun satte seg ned foran vaskemaskinen, og så på hele vaskeprogrammet. Hun var trollbundet. For min bestemor var vaskemaskinen et mirakel.

I dag, i Sverige og andre rike land, bruker folk så mange forskjellige maskiner. Se, huset er fullt av maskiner, jeg kan ikke engang navnet på alle. Og de, folk vil også reise, de bruker flyvemaskiner som kan ta dem til fjerne strøk. Og likevel, er det mange folk i verden som fortsatt varmer vannet på et ildsted, og de tilbereder maten sin på et ildsted. Noen ganger har de ikke engang nok mat. Og de lever under fattigdomsgrensen. Det er to billioner mennesker som lever på under to dollar om dagen. Og de rikeste folkene, her borte -- det er en billion mennesker -- og de lever over det jeg kaller luftlinjen, for de bruker mer enn 80 dollar om dagen på sitt forbruk.

Men dette er bare en, to, tre billioner mennesker, og det er åpenbart syv billioner mennesker i verden, så det må være en, to, tre, fire billioner mennesker til, som lever mellom fattigdomsgrensen og luftlinjen. De har elektrisitet, men spørsmålet er, hvor mange har vaskemaskin? Jeg har gransket markedsdata, og jeg har funnet ut at, faktisk, så har vaskemaskinen spredt seg under luftlinjen, og i dag er det ytterligere en billion mennesker der ute som lever over vaskelinjen. (Latter) Og de forbruker mer enn 40 dollar om dagen. Så to billioner har tilgang på vaskemaskiner.

Og de resterende fem billionene, hvordan vasker de? Eller, mer korrekt, hvordan vasker mesteparten av kvinnene i verden? For det er fortsatt hard arbeid for kvinner å vaske. De vasker på denne måten: for hånd. Det er hard, tidkrevende arbeid, som de må gjøre i timesvis hver uke. Og noen ganger må de også hente vann fra langt unna for å vaske skittentøyet hjemme. Eller de må ta med seg skittentøyet til en bekk langt unna. Og de vil ha vaskemaskin. De ønsker ikke å bruke en så stor del av livet sitt på å gjøre såpass tungt arbeid med relativt lav produktivitet. Og det er ingen forskjell mellom deres ønske og min bestemors. Se her, for to generasjoner siden i Sverige -- henter vann fra bekken, varmer på vedovnen, og vasker slik. De ønsker vaskemaskinen på akkurat samme måte.

Men når jeg underviser miljø-bevisste studenter sier de: "Nei, alle kan ikke ha biler og vaskemaskiner." Hvordan kan vi fortelle denne kvinnen at hun ikke kan få en vaskemaskin? Og så spør jeg studentene mine, jeg har spurt dem -- over de siste to årene har jeg spurt, "Hvor mange av dere bruker ikke bil?" Og noen rekker stolte opp hånden og sier: "Jeg bruker ikke bil." Og så stiller jeg det vanskelige spørsmålet: "Hvor mange av dere håndvasker buksene deres og sengetøyet?" Og ingen rekker opp hånden. Selv de hardbarkede miljøforkjemperne bruker vaskemaskin.

(Latter)

Så hvordan har det seg at noe som alle bruker skal holdes unna andre, hva er spesielt med dette? Jeg måtte gjøre en analyse av energiforbruket i verden. Her er den. Se her, du ser de syv billioner folkene der oppe: luft-folkene, vaske-folkene, lyspære-folkene og ild-folkene. En enhet som dette er en energi-enhet med fossilt brennstoff -- olje, kull eller gass. Det er hva mesteparten av elektrisiteten og energien i verden består av. Og det er 12 enheter i bruk av hele verden, og den rikeste billionen bruker seks av dem. Halvparten av verdens energi brukes av en syvendedel av befolkningen. Og disse som har vaskemaskiner, men ikke et hus fullt av andre maskiner, de bruker to. Denne gruppen bruker tre, en hver. Og de har også elektrisitet. Og her borte bruker de ikke en hver engang. Det blir 12 til sammen.

Men hovedproblemet for de miljøbevisste studentene -- og de har rett -- er om fremtiden. Hva er trendene? Om vi bare forlenger trendene, uten noen form for avansert analyse, til 2050, så er det to ting som kan øke energiforbruket. Først, befolkningsvekst. Eller, økonomisk vekst. Befolkningsveksten vil for det meste forekomme blant de fattigste folkene her, fordi de har høy barnedødelighet og de har mange barn per kvinne. Og med det vil det komme to ekstra (energi-enheter) men det vil ikke forandre energiforbruket så mye.

Det som vil skje er økonomisk vekst. For det meste her i gryende økonomier -- jeg kaller dem det Nye Østen -- de vil krysse luft-linjen. "Wopp!" vil de si. Og de vil starte å forbruke så mye som den Gamle Vesten gjør allerede. Og disse folkene, de vil ha vaskemaskin. Jeg sa det. De går dit. Og de vil fordoble sitt energiforbruk. Og vi håper at de fattige vil få elektrisk lys. Og at de vil få en tobarnsfamilie uten stopp i befolkningsveksten. Men det totale energi forbruket vil øke til 22 enheter. Og disse 22 enhetene vil fortsatt stort sett bli brukt av de rikeste. Så hva må gjøres? For risikoen, den høye sannsynligheten for klimaforandringer er virkelig. Den er reell. Selvfølgelig må de bli mer energieffektive. De må endre væremåte til en viss grad. De må også begynne å produsere grønn energi, mye mer grønn energi. Men før de har det samme energiforbruket per person, bør de ikke gi råd til andre -- om hva de må gjøre og ikke gjøre. (Applaus) Her kan vi få mer grønn energi over alt.

Dette er hva vi håper skal skje. Det er en ordentlig utfordring for fremtiden. Men jeg kan garantere deg at denne kvinnen i favelaen i Rio, ønsker seg en vaskemaskin. Hun er veldig fornøyd med energiministeren sin som ga elektrisitet til alle -- så glad at hun til og med stemte på henne. Og hun ble Dilma Rousseff, presidentkandidat i et av verdens største demokratier -- hun gikk fra energiminister til president. Om du har demokrati, vil folk stemme for vaskemaskiner. De elsker dem.

Og hva er magien med dem? Min mor forklarte magien med denne maskinen den aller aller første dagen. Hun sa: "Nå, Hans, har vi lagt inn skittentøyet, og maskinen vil gjøre jobben. Og nå kan vi gå til biblioteket." For dette er magien: du legger inn skittentøyet, og hva får du ut av vaskemaskinen? Du får bøker ut av maskinen, barnebøker. Og min mor fikk tid til å lese for meg. Hun elsket dette. Jeg fikk "ABC". Dette er hvor jeg startet min karriere som professor, da min mor hadde tid til å lese for meg. Og hun fikk også bøker til seg selv. Hun klarte å studere engelsk og lærte seg det som andrespråk. Og hun leste så mange noveller, så mange forskjellige noveller her. Og vi elsket virkelig denne maskinen.

Og min mor og jeg, vi sa: "Takk industrialisering. Takk stålverk. Takk strømstasjon. Og takk kjemisk prosessindustri som ga oss tid til å lese bøker."

Tusen takk.

(Applaus)