Carter Emmart demonsterer et 3D atlas av universet

Det er en stor ære å i dag dele med dere The Digital Universe (det Digitale Universet), som har blitt laget for at menneskeheten virkelig skal kunne se hvor vi er i universet. Og nå tror jeg vi kan vise videoen vi har.

[Himalaya]

(Music)

Carter Emmart: Den flate horisonten vi har blitt vant med har blitt en metafor for det uendelige, ubegrensede ressurser og ubegrenset kapasitet for tømming av avfall. Det var ikke før vi virkelig forlot jorden, kom over atmosfæren og fikk se horisonten krumme seg at vi kunne forstå vår planet som en begrenset tilstand. The Digital Universe Atlas har blitt bygget av det amerikanske museum for naturhistorie over de siste 12 årene. Vi vedlikeholder det, og puttet det sammen som et prosjekt for å kartlegge universet på alle skalaer. Det vi ser her er satellitter rundt jorden, og jorden i riktig forhold mot universet. slik vi ser det. NASA sponset dette arbeidet for 12 år siden som del av ombyggingen av Hayden planetarium slik at vi kunne dele dette med verden.

The Digital Universe er basisen for verdensromprogrammene som vi lager -- programmene som vi viser i planetariumet. Men det du ser her er resultatet av praksisplasser ved Linköping Universitet i Sverige. Jeg har hatt 12 studenter som har jobbet på dette som sine diplomoppgaver. Og resultatet er denne programvaren som heter Uniview og et foretak kalt SCISS i Sverige. Denne programvaren tillater interaktiv bruk. Så denne kamerabanen og filmen som vi ser her ble faktisk flydd live. Jeg spilte inn dette live fra min laptop i en kafé kalt Earth Matters (Jorden Betyr Noe) i den nedre østre delen av Manhattan, hvor jeg bor. Og det ble gjort som et samarbeidsprosjekt med Rubin Museum of Himalayan Art for en utstilling om komparativ kosmologi.

Og når vi beveger oss ut, vi kan se kontinuerlig fra vår planet og hele veien ut til galaksene som vi ser her, lysets reisetid, gir deg en følelse av hvor langt unna vi er. Når vi beveger oss ut, har lyset fra disse fjerne galaksene reist så lenge, at vi i realiteten reiser inn i fortiden. Vi er så langt bak at vi ser et teppe rundt oss -- etterslepet av Big Bang. Dette er WMAP mikrobølgebakgrunn som vi ser. Vi flyr utenfor det her, slik at vi kan se teppet. Hvis vi var på utsiden av dette, ville det være nesten meningsløst, som om vi var før tiden selv. Men dette er begrensningen av det synlige universet. Vi vet at universet er større enn det vi kan se.

Vi kommer raskt tilbake, vi kan her se radiosfæren som vi hoppet ut av i starten. Men disse er posisjonene, de siste posisjonene av exoplaneter som vi har kartlagt. Og vår sol selvsagt innen vår egen solsystem. Det dere vil se -- dere vil hoppe inn nokså raskt igjennom mange størrelsesordner for å komme ned hvor vi kan se solsystemet. Dette er rutene til Voyager 1, Voyager 2, Pioneer 11, og Pioneer 10, de første fire romfartøyene som forlot vårt solsystem. Nærmere, ser vi jorden. Månens bane, og vi ser jorden. Dette kartet kan oppdateres. Og vi kan legge inn ny data.

Jeg vet at Dr. Carolyn Porco er kamera operatør for Cassini oppdraget. Men her ser vi de komplekse banene for Cassini oppdraget fargekodet for hver av fasene i oppdraget, genialt lagt opp slik at 45 møter med den største månen, Titan -- som er større en planeten Merkur, omdirigerer banen til forskjellige faser av oppdraget.

Denne programvaren tillater oss å komme nærmere og se på disse delene. Denne programvaren kan også deles mellom planetarium. Vi har en økende brukerbase på dette. Vi kan forbinde planetarium. Og vi kan lage forbindelser mellom planetarium og klasserom. Faktisk så deler vi reiser igjennom universet med det første planetarium sør for Sahara, i Ghana så vel som nye bibliotek som blir bygd i ghettoen i Colombia og en videregående skole i Kambodsja. Og Kambodsjanere har kontrollert Hayden Planetarium fra skolen sin.

Dette er et bilde fra lørdag, fotografert av satellitten Aqua, vist igjennom Uniview programvaren. Og her ser du kanten av jorden. Dette er Nepal. Dette her er dalen Lhasa i Tibet. Vi kan se tåken fra branner og slikt i Gangesdalen neddenfor i India. Dette er Nepal og Tibet.

Og til slutt jeg vil bare si at denne vakre verdenen som vi lever på -- Her ser vi litt snø som noen av dere måtte igjennom for å komme hit. Så jeg vil gjerne si at det verden trenger nå er å kunne se seg selv i en større sammenheng en nå og få en bedre forståelse av hva "hjem" er. Fordi hjemmet vårt er universet, og vi er universet, i essensen. Vi bærer det i oss. Og å kunne se vår kontekst i denne større sammenheng hjelper oss all, tror jeg, i å forstå hvor vi er og hvem vi er i universet.

Takk.

(Applaus)