Alex Steffen ser en bærekraftig fremtid

Når jeg starter på taler som denne, snakker jeg ofte en hel del om bærekraft, fordi mange mennesker der ute ikke vet hva det er. Dere er en forsamling som vet hva det er, så jeg kommer bare til å ta en kort 60 sekunds versjon. Ok? Så bær over med meg. Vi kommer til å virkelig fort gjennom dette. Fylle ut de blanke feltene. Dere vet, bærekraft, liten planet. Ok? Se for dere en liten jord som sirkler rundt solen. For omtrent en million år siden, vet dere, falt en gjeng med apekatter ut av trærne, ble litt smarte, temte ilden, fant opp trykkpressen, laget, vet dere, bagasje med hjul på. Og, som dere vet, bygde de samfunnet som vi lever i nå. Dessverre er det slik at mens dette samfunnet uten tvil er det mest fremgangsrike og dynamiske verden noen gang har frembrakt, så har det også noen grunnleggende og store feil.

Og en av dem er at hvert eneste samfunn har et økologisk fotavtrykk. Det har en målbar påvirkning på planeten. Hvor mange saker og ting som går gjennom livet ditt, hvor mye avfall som ligger igjen etter deg. For øyeblikket har vi, i vårt samfunn, et virkelig dramatisk ikke bærekraftig nivå når det gjelder dette. Vi bruker omtrent fem planeter. Dersom alle på planeten levde slik vi gjør, ville vi trenge mellom fem, seks, syv, noen sier selv 10 planeter for å kunne gjøre det. Vi har åpenbart ikke 10 planeter. Igjen, vet dere, mentalt, visuelt, 10 planeter, en planet, 10 planeter, en planet. Ok? Vi har ikke det. Så det er et problem.

Det andre problemet er den planeten vi har brukes på svært urettferdige måter. Ikke sant? Nord-amerikanere, som meg selv, vet dere, er i grunnen en type glupske griser og vi spiser alt mulig. Og, vet dere, når man kommer helt ned til folkene som bor i Asia-Stillehavsregionen, eller enda mer, i Afrika. Og folk har rett og slett ikke nok til å overleve. Dette fører til all slags konflikter, all slags dypt urovekkende dynamikk. Og mer og mer mennesker er på vei. Ikke sant? Så om 20 år kommer planeten til å se slik ut. Det kommer til å være ganske trangt, minst åtte milliarder mennesker.

Og for å gjøre ting enda vanskeligere er det en veldig ung planet. En tredjedel av menneskene på denne planeten er barn. Og disse barna vokser opp på en helt annen måte enn foreldrene deres gjorde, helt uavhengig av hvor de bor. De har blitt eksponert for denne ideen om samfunnet vårt, om fremgangen vår. Og det kan være at de ikke vil ønske å leve akkurat som oss. Det kan være at de ikke ønsker å være amerikanere, eller briter, eller tyskere, eller sørafrikanere, men de vil ha sin egen versjon av et liv som er mer fremgangsrikt, og mer dynamisk, et hyggeligere liv. Alt dette kombineres for å skape et enormt dreiemoment på planeten. Og dersom vi ikke finner ut hvordan vi skal takle det dreiemomentet, vil vi raskt, og oftere og oftere finne oss selv i farlige, nesten utenkelige situasjoner.

Alle i dette rommet har lest worst-case scenariene. Jeg trenger ikke å snakke om dem. Men jeg vil stille spørsmålet: hva er alternativet? Og igjen vil jeg si at alternativet - for øyeblikket - er umulig å forestille seg. På den ene siden har vi det utenkelige, på den andre siden har vi det som vi ikke kan forestille oss. Vi vet fremdeles ikke hvordan vi skal bygge et samfunn som er økologisk bærekraftig, som kan deles med alle på planeten, som fremmer stabilitet og demokrati og menneskerettigheter, og som er mulig å oppnå innen den nødvendige tidsrammen vi har for å takle utfordringene vi står ovenfor. Vi vet ikke hvordan vi skal gjøre dette enda.

Så, hva er Worldchanging? Vel, du kan se på oss som en slags nyhetstjeneste for den fremtiden som er umulig å forestille seg. Hva vi gjør er å se etter eksempler på verktøy, modeller og ideer, som - dersom de ble tatt vidt i bruk - kunne endre spillreglene. Ikke sant? Mange ganger når jeg holder en tale som denne, snakker jeg om ting som jeg er sikker på at alle i dette rommet allerede har hørt om, men folk flest har ikke det. Derfor tenkte jeg at jeg skal gjøre noe litt annerledes i dag, og snakke om hva vi leter etter, heller enn å si, vet dere, heller enn å gi dere testede og virkelige eksempler. Jeg skal snakke om hva slags ting vi ser for oss Jeg skal gi dere et liten titt inn i vår redaksjonelle notisbok Og siden jeg har 13 minutter på å gjøre dette, kommer det til å gå litt fort. Så forsøk bare å holde tritt med meg.

Først og fremst, hva er det vi leter etter? En friskgrønn by. Et av de viktigste verktøyene vi i den utviklede delen av verden har for å endre påvirkningen vi har på verden er å endre måten vi lever på i byer. Vi er allerede en urban planet, og det er i særlig grad tilfelle i den utviklede delen av verden. Og folk som bor i byer i den utviklede delen av verden er ofte rike, og bruker derfor mange ting. Hvis vi kan endre dynamikken ved først og fremst å skape byer som er tettere og mer levelige... Her ser dere for eksempel Vancouver. Hvis dere ikke har vært der bør dere besøke byen. Det er en fantastisk by. Og de satser på tetthet, ny tetthet, og gjør det bedre enn kanskje noen andre på planeten akkurat nå. De klarer faktisk å få nordamerikanere til å slutte å kjøre bil, og det er ganske imponerende. Så man har tetthet. Man har også vekststyring. De lar natur være natur.

Dette er i Portalnd. Det er faktisk utvikling. Landområdene der vil forbli beiteland inn i fremtiden. De har satt en grense for byen med en linje. Natur, by. Ingenting forandres. Så snart som slike ting er gjort, kan du begynne med all slags investeringer. Du kan begynne å gjøre ting som å bygge transportsystemer som faktisk fungerer, og er effektive og forholdsvis komfortable. Ikke sant? Du kan også begynne å forandre hva du bygger. Dette er Beddington Zero Energy Development i London, en av de grønneste bygningene i verden. Det er et fantastisk sted. Vi kan nå bygge bygninger som genererer all elektrisiteten de selv trenger, som gjenvinner mye av vannet, og som er langt mer komfortable enn vanlige bygninger, bruker bare naturlig lys, og så videre, og som over tid også koster mindre. Grønne tak. Bill McDonough snakket om det i går kveld, så jeg skal ikke gå så mye inn på det.

Men så snart folk bor nær hverandre så er en av tingene du kan gjøre - ettersom IT-teknologien utvikles - å lage smarte steder. Du kan begynne å vite hvor ting er. Når du vet hvor ting er, blir det enklere å dele dem. Når du deler dem, bruker du mindre. Et godt eksempel er bildelingsklubber, som virkelig er i ferd med å ta av i USA, og som allerede har tatt av mange steder i Europa, og som er et flott eksempel. Dersom du kjører, vet du, en dag i uken, trenger du virkelig å ha din egen bil?

En annen ting IT-teknologi lar oss gjøre er å begynne å finne ut hvordan man bruke mindre gjennom å vite, og gjennom å ha oversikt over, hvor mye vi faktisk bruker. Her er en strømledning som lyser sterkere avhengig av hvor mye strøm du bruker, jeg synes det er et ganske kult konsept, selv om jeg synes det burde fungere omvendt, at den glødet mer jo mindre du brukte. Men, vet dere, det kan være at det finnes en enda enklere tilnærming. Vi kunne bare merke ting på nytt. En lysbryter kunne si, på den ene siden, strømflom, og på den andre siden, av. Vi kan forandre ting gjennom måten vi bygger på også. Dette er en biomorfisk bygning, inspirert i form fra livet. Mange av disse bygningene er utrolig vakre, og også langt mer effektive. Dette er et eksempel på biokopiering, som er noe vi virkelig begynner å se mye mer etter. I dette eksemplet har du en skjell-design som ble brukt til å lage en ny type eksosvifte, som faktisk er mye mer effektiv. Det skjer mange slike ting, og det er ganske bemerkelsesverdig. Jeg anbefaler dere å se på Worldchanging dersom dere liker slikt. Vi dekker denne typen saker oftere og oftere. Det er også neo-biologisk design, der vi i større og større grad faktisk bruker livet selv, og der livsprosesser blir en del av industrien vår. Dette, for eksempel, er alger som genererer hydrogen. Så vi har en modell med potensiale, en kommende modell som vi leter etter for å se hvordan byene de fleste av oss bor i kan gjøres om til friskgrønne byer.

Men dessverre bor ikke de fleste på planeten i byene vi bor i De bor i de voksende megabyene i utviklingsland. En statistikk jeg liker å vise til er at vi legger til en by på størrelse med Seattle hver fjerde dag en by på størrelse med Seattle legges til planeten hver fjerde dag. Jeg holdt et foredrag for omtrent to måneder siden, og en fyr som hadde jobbet for FN kom bort til meg og var virkelig engasjert, og han sa, at jeg tok fullstendig feil, at det er fullstendig feil. Det er hver syvende dag. Så vi legger altså til en by på Seattles størrrelse hver syvende dag, og de fleste av de byene ser mer ut som denne enn som byen du eller jeg bor i. De fleste av disse byene vokser utrolig rakst. De har ikke eksisterende infrastruktur. De har enomrt mange mennesker som sliter med fattigdom, og enormt mange mennesker som forsøker å finne ut hvordan man kan gjøre ting på nye måter. Ikke sant?

Hva trenger vi å gjøre for å lage megabyer i utviklingsland om til friskgrønne megabyer? Det første vi trenger er froskehopp. Og dette er en av tingene vi leter etter overalt. Ideen bak froskehopp er at dersom du er en person, eller et land, som står fast i en situasjon der du ikke har verktøyene og teknologiene du trenger, så er det ingen grunn til å investere i forrige generasjons teknologi. Nesten universelt kan man man si at det er mye bedre for deg om du ser etter en billig eller lokalt anvendbar versjon av den nyeste teknologien. Vi er alle vant med å se dette på et område, og det er mobiltelefoner. I utviklingsland verden over, går folk direkte til å bruke mobiltelefoner, de hopper bukk over landlinjene. Dersom landlinjer eksisterer i mange av disse byene, er de som regel ganske dårlige systemer som bryter sammen ofte, og som koster massevis av penger. Ikke sant? Derfor liker jeg dette bildet. Jeg liker særlig at Ganesh i bakgrunnen snakker på mobiltelefon. Det vi ser er at mobiltelefoner i økende grad sprer seg gjennom hele samfunnet. vi har hørt alt om dette denne uken, så jeg vil ikke si så mye mer om det, bortsett fra å peke på at det som er tilfelle for mobiltelefoner, er tilfelle for alle typer teknologi.

Det andre som trengs er verktøy for samarbeid, enten det er samarbeidsverktøy, eller verktøy for intellektuelle eiendom som oppmuntrer til samarbeid. Ikke sant? Når det er mulig for mennesker å fritt jobbe sammen og finne på nye ting, så får du alle mulige slags løsninger. Og de løsningene er tilgjengelige på en annen måte for mennesker som ikke har kapital. Ikke sant? Vi har for eksempel programvare med åpen kildekode vi har Creative Commons og andre typer Copyleft-løsninger. Og de tingene leder til ting som dette. Dette er et telesenter i Sao Paulo. Det er et virkelig bemerkelsesverdig program som bruker fri programvare med åpen kildekode, billige, sammenkoblede maskiner, og bygninger som i grunn er forlatt, og på denne måten er en mengde lokalsentre satt opp der folk kan komme inn, få høyhastighets nettilgang, lære dataprogrammering gratis. En kvart million mennesker bruker disse i Sao Paulo hvert år. Og den kvartmillionen er noen av de fattigste menneskene i Sao Paulo. Jeg liker spesielt den vesle Linux-pingvinen i bakgrunnen.

En av tingene som fører frem mot en type kulturell eksplosjon i sør, og en av tingene vi virkelig er interessert i hos Worldchanging er måten sør redefinerer seg selv, og omkategoriserer seg selv på måter som har mindre og mindre med de fleste av oss i dette rommet. Bollywood er ikke bare et tilsvar på Hollywood. Den brasilianske musikkscenen er ikke bare et svar til de store plateselskapene. Det er noe nytt. Det foregår noe nytt. Det er koblinger mellom dem. Og som et resultat får man fantastiske ting. Jeg vet ikke om noen av dere har sett filmen "City of God?" Det er en fantastisk film, dersom dere ikke har sett den. Og den handler om dette, på en veldig artistisk og indirekte måte.

Det finnes andre radikale eksempler, der muligheten til å bruke kulturelle verktøy sprer seg utover. Dette er mennesker som nettopp har fått besøk fra internett-bokbilen i Uganda. Og som vifter med sine første bøker, og jeg synes det er et ganske kult bilde. Ikke sant? Det er en mulighet for mennesker å komme sammen og handle på sine egne vegner, politisk og som borgere på måter som ikke har blitt gjort før. Som vi høre i går kveld, og som vi hørte tidligere i uken er det fundamentelt viktig for å kunne skape nye løsninger, at vi skaper nye politiske virkeligheter.

Og personlig vil jeg si at vi må skape nye politiske virkeligheter ikke bare i land som India, Afghanistan, Kenya, Pakistan, og så videre, men også her hjemme. En annen verden er mulig. Anti-globaliseringsbevegelsens store motto. Vi vrir på mye. Vi snakker ikke bare om hvordan en annen verden er mulig, men om at en annen verden er her. Dette er ikke bare noe vi må forestille oss, at det finnes en annerledes og vag mulighet der ute, vi må begynne å handle basert på den muligheten. Vi må begynne å gjøre ting som Lula, Brasils president. Hvor mange av dere kjente til Lula før idag? OK, mye bedre enn en gjennomsnittsforsamling, det kan jeg si. Lula er full av problemer, full av motsetninger, men en av de tingene han gjøre er å sette frem en ide om hvordan vi involverer oss i internasjonalt samarbeid, en ide som fullstendig endrer balansen i den vanlige nord-sør-dialogen og som åpner for en helt ny måte å samarbeide globalt på. Jeg ville holdt øye med denne fyren.

Et annet eksempel på denne typen andre supermakt er at spill av den typen vi kaller "serious play" vokser. Vi ser mye på dette. Dette sprer seg overalt. Dette er hentet fra "A Force More Powerful". Det er lite skjermbilde. "A Force More Powerful" er et dataspill som mens du spiller det, lærer deg hvordan du kan involvere deg i ikke-voldelig oppstand og regimeendring. Her er et annet. Det er fra et spill som heter "Food Force" som er et spill som lærer barn hvordan man driver en flyktningeleir. Disse tingene bidrar på en veldig dynamisk måte til en veldig vekst - spesielt i utviklingsland - i interesse og glød for demokrati. Vi hører så lite nyheter om utviklingsland, at vi ofte glemmer at det er bokstavelig talt mllioner av mennesker der ute som strever for å forandre ting til å bli mer rettferdig, friere, mer demokratisk, mindre korrupt. Vi hører ikke de historiene ofte nok. Men det skjer overalt, og disse verktøyene er noe av det som gjør det mulig.

Når alt dette legges sammen, når froskehopp og nye typer verktøy legges sammen, og andre supermakt-ting og så videre, hva får du? Vel, du får - veldig raskt - en frisk grønn fremtid for utviklingsland. Du får for eksempel grønne energiløsninger som sprer seg rundt i verden. Du får - dette er en bygning i Hyderabad, India det er den grønneste bygningen i verden. Du får grasrotløsninger, ting som virker for folk som ikke har kapital eller som har begrenset tilgang til kapital. Du får barføtte solenergiingeniører som bærer solcellepaneler inn i fjerntliggende fjellområder. Du får tilgang på fjernmedisin. Det finnes indiske sykepleiere som lærer hvordan de bruker PDA-er for å få tilgang på databaser med informasjon som de ikke har tilgang hjemme på avstand. Du får nye verktøy for mennesker i utviklingsland. LED-lys som hjelper den milliarden mennesker der ute, som skumringen betyr nattemørke for, til nye måter å handle på. Det finnes kjølesystemer som ikke trenger elektrisitet, basert på potte-i-potte-design.

Og du får vannløsninger. Vann er et at de mest presserende problemene. Her er et system for å samle regnvann som er superbillig, og tilgjengelig for mennesker i utviklingsland. Her er et system for destillering av vann med hjelp av sollys. Her er en tåkefanger, som - dersom du lever i et fuktig, jungellignende område - vil destillere rent og drikkbart vann fra luften. Her er en måte å transportere vann på. Jeg elsker dette. Å bære vann er slik en plage, og noen kom på ideen: hva om du ruller det. Ikke sant? Det er en fantastisk løsning. Det er en fantastisk oppfinnelse. LifeStraw. Du kan suge vann gjennom denne og når det treffer leppene dine er det drikkbart. Folk som er i en desperat situasjon kan få denne. Dette er et av mine favortit Worldchanging-ting. En lekekarusell funnet opp av selskapet Roundabout, som pumper vann mens barn leker. Seriøst - gi denne en applaus, den er ganske fantastisk. Og det samme er tilfelle for folk som er i en absolutt krise.

Vi regner med å ha i overkant av 200 millioner flyktninger innen 2020 på grunn av klimaendringer og politisk ustabilitet. Hvordan hjelper vi disse menneskene? Vel, det finnes alle typer fantastiske nye humanitære løsninger som utvikles kollaborativt verden over. Noen av cisse inkluderer måter for handling, som nye modeller for landsbyinstruksjon midt i flyktningeleirer. Nye modeller for pedagogikk for folk som har måttet flykte. Og vi har nye verktøy. Dette er en av mine absolutte favoritting. Vet noen hva det er?

Publikum. Den finner landminer.

Akkurat, dette er en landminefinnende blomst. Dersom du bor på et av de stedene der de rundt 500 millionene med uregistrerte landminer er spredd, så kan du kaste disse frøene ut på engene. Og når de vokser opp rundt minene, vil røttene finne kjemikaliene i dem, og der blomstrene blir røde tråkker du ikke. Ja, frø kan faktisk redde livet ditt.

(Applaus)

Jeg elsker den også fordi jeg synes at eksempelet, verktøyene vi bruker for å forandre verden, skal være vakre i seg selv. Det er ikke nok bare å overleve. Vi må gjøre ting bedre enn de vi har. Og det tror jeg at vi vil. For å avslutte med H.G. Wells udødelige ord, Jeg tror at bedre ting er på vei, Jeg tror faktisk at "alt av fortid bare er en begynnelse på en begynnelse. Alt som menneskehjernen har oppnådd, er bare drømmen før oppvåkningen". Jeg håper at det viser seg å være sant. Menneskene i dette rommet har gitt meg mer tro enn noen gang på at det vil det.

Tusen takk skal dere ha.

(Applaus)